Svaret kom etter fire år med vårt hoderystende, gjentatte spørsmål: Hva er det med amerikanerne? Svaret fikk vi på ‘trettan dag jol’, der på trappa til selveste USAs klippe, Capitol Hill, Kongressbygningen. Og svaret var at Donald Trump ble valgt og varte som USAs forløyne president i 4 år, takket være en folkepøbel som i samla flokk viste seg fram som Donald Trumps lojale støttekohort, helt inn til voldsfristelsen overtok. Flokken som kohort fortalt serverte seg selv som demokratisk basis for Trumps famøse enmannsstyremåte, bygget på løgn, konspirasjon og sosiale medier. Og så plutselig: utilslørt og blottstilt av Trumps forhatte ‘fake media’, brutalt reversert som en ironisk boomerang i vårt alles bakhode.

Hvem de var og er, kan trolig best forklares med verdens store, nye kommunikasjonsfasilitet, internett. Et nett som ble varslet å være den ypperste garantist for folkestyrets grunnlag, Ytringsfriheten. Uten inngripen av noen statsmakt eller omredigert av mediale redaktører kunne enhver ytre seg med egne ord, som nyvunnen garantist for freedom of speech, demokratiets selvbærende bunnplanke. Lett og utvunget kunne enhver skaffe seg en dårekanal for egne meninger og dermed sikre demokratiet varig eksistens.

Ironisk nok var det vi så sist onsdag isteden et kollektivt angrep, både på demokratiets høyborg Kongressen og på den ene store Sannheten, den fra Virkeligheten. I sannhet et sammenfall, men kun som kombinasjon av presidential løgn, egoisme og ‘sannheter’ fastlåst i konspirasjonsteorienes verden fra internettets ekkokamre av forløyet sannhet. Hvordan kom vi dit?

Etterhvert har vi sett sosiale medier invaderes av redaktørfrie ekkokamre som eksisterer i og lever av sosiale medier, med egne kommentarfelt som aggressive haleheng til enhver ytring som kan motsies. For i kommentarfeltet er det kun én sannhet som gjelder, den som ekkokammerkoret framfører. Argumentene er éndimensjonale, fastlåste og insisterende. Der søker og finner aktørene hverandre, og støtter hverandre med argumenter som gjentas og gjentas med økt oppslutning og intensitet til følge. Helt ut i gatene, dit de selv har invitert seg. Men i rak motsetning til argumentene for internett som ytringsfrihetens motorvei til Nirvana.

Trump har muligens selv sett at denne monomane storkohort kan være en enkel snarvei til stor oppslutning. Han har iallfall fått hjelp av sentrale folk fra finans, politikk, velgervitenskap og PR til å se at løgn ikke er en hindring, men snarere en vekstfaktor for tilslutning til et endimensjonalt politisk prosekt. F. eks. ved å vrenge koronamaska demonstrativt av og forvandle den til bind for øynene, i blind lojalitet. Et eksempel så vi fra en demonstrasjon mot påstått valgsvindel, der reporter Westhrin spurte, – Men det er jo bevist at Biden har vunnet valget. Kontant kom svaret fra en dame med Trump-lue: – Du bør passe på hvor du henter informasjon fra!

Slik har vi fått øyne opp for hvilke holdninger og sosiale prosesser som har muliggjort en forløyet president i USA. Til tross for at kristen-konservative Amerika er velkjent med de ti bud, og Trump går i kirke, brytes de tre siste over en lav sko. Løgn, konspirasjon og uetterettelighet er nå blitt en politisk metode i USA!

Vi ser samme tegn til énsaksflokking også her i landet. Det påkaller politisk aktsomhet mot holdninger som bryter med demokratiske tradisjoner, fordi de har evne til å multiplisere seg selv, på tross av ren løgn. I dette perspektiv er det fristende å takke Trump for hans øyeåpnende egoisme og sitt ekkokammerpolitiske prosjekt. Men vi må passe på å holde avstand til hans famøse fan-baserte autokratiske styreform, DemokraTrump!

Trolig er det en tilfeldighet at vår nyvunne oppvåkning og innsikt fra 6. januar, med storming av Kongressen, også er «trettan dag jol» her i Norge, en dag for oppvåkning, hentet fra middelalderdiktet Draumkvedet, som forteller om Olav Åsteson som

«…la me ne um joleaftan då sterkan svevn eg fekk
og vakna 'kje fyrr um trettandagjen då folkji at kjyrkjun gjekk
For månen skin'e,
å vegjine falle so vie.»