Ambisjonene er det ingenting i veien med. Det er bra. Men selve utlysningsteksten er underlig lesning. Den gir grunn til å spørre om NHO forstår seg på politikk og følger med i timen i nord når norgeskartet endrer seg.

Finnmark har gitt kraftfullt beskjed om at de vil stå alene. Storfylket med Troms blir oppløst 1. januar 2024, har ikke NHO fått dette med seg?

Både Finnmark og Troms hadde uten tvil fortjent sine egne talspersoner i NHO. Det er ikke lett å forstå hvorfor ikke organisasjonen går tilbake til fylkesvise ledere.

Hvis man først tviholder på felles strukturer på tvers av fylker, hvorfor velger man ikke da en felles løsning for hele landsdelen, et NHO Nord-Norge? Vi tror vi vet svaret, Nordland vil det ikke.

Saken er uansett at regionalisering er død i Norge i generasjoner fremover. Det burde også NHO forstå, og ikke tviholde på utdaterte strukturer.

Nordland har en dyktig og sterk regiondirektør i NHO som taler fylkets sak, det hadde også Troms og Finnmark fortjent. Men NHO velger en merkelig løsning som i sum svekker sin egen stemme helt i nord.

Et sikkert utfall er at den nye NHO-sjefen helt i nord får ansvaret for et gigantisk område, og vil være under påvirkning fra sterke politikere i Finnmark som ikke ønsker samarbeid med Tromsø og ser på byen som en trussel.

Det er tilbakeskuende, og det har ikke næringslivet i nord råd til med den demografien vi ser i hvitøyet.

Tromsø er en demning mot fraflytting i det nordlige Norge. For den som tviler, er det nok å se på SSBs tall for første kvartal 2022. En hovedoppgave for NHO bør derfor være å bidra til flere næringsetableringer der folk vil bo. Da må også NHO ha en plan for den viktigste byen i nord.

For øvrig smykker NHO seg med et temmelig intetsigende navn uten identitet. Det er kanskje langt mellom grundere som får ståpels av NHO Arktis. Det høres ut som avdelingen for is og kulde - det er sant og si ikke særlig tiltrekkende.