Mer politisk makt uten ansvar til Sametinget

Av
DEL

Nordområdemeldingen Fredag 27. november la partitoppene i Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti frem regjeringens nordområdemelding. Det skjedde i en live-sending kringkastet fra Alta. Norske Samers Riksforbund (NSR) deltok også under lanseringen.

Som den eneste organisasjonen av flere, med politisk særinteresse i meldingsinnholdet, slapp altså NSR symboltungt til. Slik ble det etnopolitisk, funderte parallellsamfunnet nordenfjells, som regjeringsapparatet har jobbet med å utvikle siden første konsultasjonsmøte med Sametinget, den 9. desember 2013, synliggjort. Og med tydelighet, også dokumentert.

Velgerne vektleggerpolitiske temaer forskjellig ved valg av parti. Nu har velgerne i alle fall fått klar beskjed om hva de vil få, hvis de stemmer på H, V og KrF ved valget i 2021. For nu skal det bli mere av det som det fra før av, er blitt alt for mye av. Dagens regjering vil bygge ut sametingsystemet ved å tildele det mer politisk makt og innflytelse og ved å sluse inn mer penger til Sametinget for å finansiere drift av et voksende etnopolitisk parallellsamfunn.

I et følelsesladet innlegg om urfolksdimensjonen og sine varme opplevelser i/med «det samiske», benyttet statsminister Erna Solberg anledningen til å takke Sametinget for all verdifull hjelp i arbeidet med å få på plass nordområdemeldingen. Distrikts- og sameminister Linda Hofstad Helleland takket også Sametinget.

Det samme gjorde utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun takket Sametinget og karakteriserte nordområdemeldingen som «en marsjordre til oss sjøl». Forrige marsjordre fra UD/KMD i nordområdepolitikken ble utstedt den 12. august og 5. oktober 2016 på Nordnorsk debatt. Da ble marsjordren rettet til «Et samlet nordnorsk miljø (...)» med beskjed om at «Et samlet nord kan også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge».

Partidemokratiet i Høyre grep den gangen marsjorderen og vedtok et program for utvikling av Nord-Norge med parolen: «Vi tror på Sápmi» (Høyres program for Sametinget 2017-2021; hoire.no). Den 7. oktober istemte UD i en pressemelding: «Det samiske perspektivet står sentralt i nordområdepolitikken».

Ordene samisk, same, Sametinget og Sápmi gjentas til sammen 417 ganger i meldingen.

NSR-representanten i nettmøtet har derfor all grunn til å takke, men glemte å rette en takk til regjeringstoppene for forståelse og hjelp. Representanten forsikret imidlertid statsministeren, utenriksministeren og distrikts- og sameministeren om at Sametinget vil hjelpe regjeringen så godt tinget kan. I praksis betyr det å gi premisser til å videreutvikle et etnopolitisk parallellsamfunn i nord, med nasjonen Sápmi som mål, med eget parlament og regjering (sametingsrådet), nasjonaldag med nasjonalsang, eget flagg med flaggdager, et eget lovverk (lover som skiller på etnisitet) og også et eget forhandlingsregime (konsultasjonsordningen) med representanter for staten Norge og Nasjonen Sápmi, - slik man ser det i Sametinget.

«Det samiske skal vektlegges i «hele det norske samfunnet», sa statsministeren. Hun er åpenbart stolt av «det samiske». Dersom det å fremme «det samiske» kun ville dreie seg om samisk språk og alminnelig forståelse av ordet kultur, ville det knapt vært noe strid. Men i meldingen drøftes og lanseres det flere segregerende, etnisk-relaterte tiltak med tåkelagt bruk av begrepene språk, kultur og samiske samfunn som bakteppe. «Dialogverktøy» kaller NSR det. Et psykologisk, politisk våpen for å presse myndighetene, og en kilde til splitting, misforståelser, uro, krangel og spetakkel, er erfaringsmessig en mer dekkende betegnelse.

Nordområdemeldingen har fått undertittelen «Mennesker, muligheter og norske interesser i nord». Det er ikke to folk, men ett folk med blandet blod og kultur samt naturresursene som finnes på landjorda, i havet og på sokkelen og i luften, som er grunnlaget for virke, liv og bolyst i nord.

Samelandspolitikerne og regjeringen ser imidlertid to folk «der oppe». Så spørsmålet til NSR og regjeringen må derfor bli: Hva kan ideologene i Sametinget bidra med for å skape verdier og nye arbeidsplasser med basis i de naturgitte fortrinn i og utenfor landsdelen som nordkalottmeldingen så godt analyserer og beskriver? Svært lite. Fordi de disponerer hverken tverrfaglig kompetanse eller den nødvendige kapitalen som må til, for å få det til å svinge i arbeidslivet, ja i hele samfunnet, på en måte som nordlendingene fortjener.

I den såkalte samepolitikken er regjeringspartiene i utakt med flertallet av egne velgere nordenfjells.Syd for Dovre vil folk ikke merke noe til politikken i nordområdemeldingen. Politiske miljøer i nord har en jobb å gjøre for meråpenhet, likeverd og nærdemokrati.

Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske ansvarsområde, skriver regjeringen. Stortinget etablerte en sannhets- og forsoningskommisjon for å granske urett som er eller kan være begått. Nordområde-meldingen videreutvikler urett. Regjeringen gjør derfor klokt i å ta en pause i det samepolitiske utviklings-arbeidet til kommisjon har avlevert sin rapport,

Demokratiet må tas på alvor, ellers fungerer det ikke. Det fikk styringspartiene i Tromsø, Arbeiderpartiet og Høyre smertelig erfare; Ap gikk på en smell ved valget i 2011 da partiet gikk til valg på å melde inn Tromsø kommune i forvaltningsområde for samisk språk.

Velgerne ga Høyre makten, men ved valget i 2015 gikk Høyre tilbake med utrolige 43,8%, etter å ha tilrettelagt for Sametingets inntogsmarsj i tromsøpolitikken ved å signere en politisk-administrativ samarbeidsavtale med Sametinget som skilte tromsøværingene på etnisitet og ga makt til Sametinget uten ansvar. Er vi også der i nordområdepolitikken?


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken