Gå til sidens hovedinnhold

Mer kunnskap – om, for og i nordområdene!

Nordområdene? Det er områdene der potensialet og utfordringene står i samme kø!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

EU, USA, Russland og Kina ser på Nordområdene med økende interesse. Sverige, Finland, Danmark, Island – og Norge, ved regjeringen Solberg har nylig levert sine nordområdestrategier. Sentrale mål i norsk nordområdepolitikk er å bygge kunnskap, skape nye arbeidsplasser av ressursene og løse klimakrisen. Også Arbeiderpartiet som nå tar over roret har dratt frem nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde.

Når den internasjonale interessen for nordområdene øker, er det ikke akkurat uten betydning for Norge som nasjon heller. I verste fall kan det ende i konflikter ingen er tjent med.

Vi som bor her oppe skjønner jo hva som står på spill. Det handler om ressurser; hav, energi, mineraler, opplevelse og industri, men også om sjøfart, klima- og ikke minst sikkerhetspolitikk. Og vi vet at ved siden av naturressursene har landsdelen store verdier i kraft av menneskene som bor her. Tilstedeværelse i nord står høyt på den norske politiske agenda. Da blir vi som bor her oppe helt avgjørende for at det norske nordområde-prosjektet skal lykkes!

Det ser ut til å være politisk enighet om følgende: hvis Nasjonen Norge skal utnytte ressursene i nord med troverdighet overfor våre naboer, må det bo folk i vår del av nordområdene. Men folketallet går ned, til tross for økonomisk vekst. Det er særlig bekymringsfullt at mange unge kvinner reiser.

Det mangler kunnskap…

Legg særlig merke til nordområdepolitikkens behov for å bygge kunnskap. Det er ti år siden regjeringen Stoltenberg påpekte at Norge skal ha som ambisjon å være ledende på kunnskap om, for og i nord. OECD har senere etterlyst kunnskap om hva som gjør det attraktivt å bo i og flytte til de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. Da Stortinget behandlet Nordområdemeldingen i vårsesjonen 2021, ble kunnskap om samfunnsutvikling og næringsliv i nord etterlyst igjen.

Det trengs mer kunnskap om hvordan vi kan øke verdiskapingen på kloke måter, slik at mer av verdiene blir værende i nord. I tillegg må vi klare å ta vare på både natur og kultur. Og folk må ville bo her. Og det skal gå fredelig for seg. Men svarene på hvordan vi lykkes med dette, er ikke klare.

Dagens kunnskap, som dagens politikk bygges på, har store mangler. Det er verd å merke seg for oss som bor her oppe! Men hvorfor slike kunnskapshull?

Ofte fordi naturvitenskapen får det meste av forskningsmidlene. Tall fra det internasjonale universitetsnettverket University of the Arctic og fra Norges forskningsråd viser at bare to til sju prosent av forskningsmidlene i senere år har gått til samfunnsforskning. Det er erkjent at dette er for lite. Teknologi og naturvitenskap alene kan ikke bidra med alle svarene. For at forskningen skal bidra til at Nord-Norge blir en sterk og mangfoldig nærings-, forsknings- og utviklingsregion hvor det er attraktivt å bo, som det heter i Norges forskningsråds strategi, må den samfunnsvitenskapelige forskningsinnsatsen styrkes!

Akkurat det haster. De unge som vokser opp må få lyst til å fortsette å leve og bo her. Fremtiden de ser for seg, må være trygg og god. Ungdommens nordområdemelding peker på utfordringer som heldigvis kan snus til muligheter: Unge vil bo der de føler seg hjemme, blir hørt og får delta i utviklingen av sine lokalsamfunn. Regjeringen må si ‘vi’ og ikke ‘dere’, både når de snakker om nord og når de snakker om unge. Verdiene må komme oss som bor her til gode.

Potensialet er stort, men utfordringene også. Om vi ikke handler klokt kan store muligheter rotes bort. Det er viktig at kunnskapen OM og FOR nord, utvikles I nord.

…vi tar det som en invitasjon!

Egentlig står vi her overfor tidenes invitasjon til kunnskapsmiljøer i Nord-Norge. Samtidig er det viktig at den nye kunnskapsutviklingen ikke blir en internkonkurranse i nord om knapt tildelte midler fra staten. Kunnskapen må bygges i fellesskap, på fundamenter vi allerede har, og beholdes her – men selvfølgelig deles, på tvers av fag og landegrenser.

De norske nordområdene har to sterke forskningsmiljøer. Ett er forankret i og rundt UiT, med hovedfokus på naturvitenskap. Det andre er forankret i Nord universitet og Nordlandsforskning, med hovedfokus på samfunnsvitenskap. På mange områder kan vi utfylle hverandre. Tenk hva vi kan gjøre til sammen! Spesielt i samarbeid med næringsliv og andre kunnskapsinstitusjoner i landsdelen!

I den siste nordområdemeldingen påpekes det at samfunnsvitenskapelig forskning om nord i nord bidrar til å utvikle kunnskap som understøtter fortsatt bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling i landsdelen. Nord universitet og Nordlandsforskning vil i enda sterkere grad samarbeide med samfunns- og næringsliv om å løse nye oppgaver om, for og i nordområdene.

Visjonen for vår felles satsning er å bygge et nasjonalt kraftsenter for samfunnsvitenskap. Det er vårt bidrag til framtidas nordområdepolitikk og til levende samfunns- og næringsliv i nord. Behovet er åpenbart.

Kunnskapen skal utvikles i samhandling med mange store og små partnere i nærings- og samfunnsliv. Vi vil bidra med ny kunnskap knyttet til det å skape sterke og levende samfunn. Regioner som det er attraktivt å bo i og flytte til, der mer av verdiskapingen blir igjen i nord. Vi vil også bidra med kunnskap om hvordan samarbeidet over landegrensene har vært fredelig her oppe, tross stormaktspolitikk preget av kald krig og våpenkappløp.

Kunnskap om samarbeid vil være svært viktig i møte med kommende utfordringer i nordområdepolitikken.

Det politiske Norge hevder at nordområdene er Norges viktigste strategiske område, og at behovet for samfunnsvitenskapelig kunnskap er stort. Da må de også ta det på alvor, gjennom å bidra til at det bygges kunnskap om, for og i nordområdene. På den måten kan de også bidra til en nordområdepolitikk som både er langsiktig, bærekraftig og klok.

Kommentarer til denne saken