Mer informasjon om vindkraft i Kåfjord er ikke negativt

Vindturbin mot blå himmel. Skyer.
A wind turbine is a device that converts kinetic energy from the wind, also called wind energy, into mechanical energy in a process known as wind power.
Foto: Frank May / NTB scanpix

Vindturbin mot blå himmel. Skyer. A wind turbine is a device that converts kinetic energy from the wind, also called wind energy, into mechanical energy in a process known as wind power. Foto: Frank May / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg har stor forståelse for at det er en vanskelig beslutning Kåfjord kommune må fatte om et mulig vindkraftverk som vi i St1 ønsker å bygge. Vi kommer som et stort selskap utenifra med et ønske om å etablere industri i kommunen. I tillegg representerer vi en industri som de siste par årene har møtt mye motstand i Norge – blant annet fra Naturvernforbundet. Det er en kjent sak at Naturvernforbundet kategorisk er motstander av landbasert vindkraft. Det er også en ærlig sak, men fakta bør være korrekt.

Ingenting om størrelse eller turbinantall er bestemt

Et eksempel er visualiseringen i debattinnlegget med vindturbiner som "henger" over fjellsiden i Kåfjorddalen. Denne illustrasjonen gir et galt bilde av hvordan et vindkraftverk vil kunne bli seende ut – og naturligvis er ingenting bestemt om hverken størrelse eller turbinantall.

Kåfjord kommune har ønsket mer informasjon om både lokasjon og størrelse på et mulig anlegg. Vi har derfor skissert et mulig område og hvilken produksjonseffekt det vil kunne gi. Vi skisserte et anlegg med en installert effekt på 300 MW som vil beslaglegge et område på omtrent 40 km2. Naturvernforbundet påstår at det da vil bygges 125 turbiner, men da legger de til grunn en turbinstørrelse på 2,4 MW – og det er ikke en rimelig antakelse. Det er mer nærliggende å legge til grunn en turbinstørrelse på 5,6 MW. Da blir antallet 54 turbiner.

Det er fortsatt et stort planområde og mange store vindturbiner, men det må presiseres at ingenting av dette er bestemt. Vi har kommet til Kåfjord for å prøve å få i gang en dialog for å se om det er mulig, sammen med kommunen og berørte, å finne et område som kan være egnet til å etablere et anlegg. Denne skissen laget av oss er en mulig måte det kan gjøres på.

Negative konsekvenser

Iskast, veier, reindrift, infrastruktur, med mer. Alle påvirkninger/virkninger må utredes nøye i en eventuell konsekvensutredning. Iskast forekommer sjelden, og ved slike spesielle forhold vil ferdsel stenges i parken. Støy i dette område er så langt unna at det ikke er en relevant problemstilling.

Noen opplever at turopplevelsen ødelegges av vindkraften, men erfaring viser og at mange lokalmiljøer tar i bruk vindparken til rekreasjon, trening og turområder (ref. Havøygavelen og Kjøllefjord). På Fitjar har man også et årlig arrangement hvor befolkningen samles og går en marsj langs veien til, og i, vindparken. Unnvikelse av rein fra vindturbiner er et omdiskutert tema som må utredes for hvert enkelt reinbeitedistrikt ift. hvert enkelt planområde. Naturvernforbundet viser til en studie der rein endrer atferd opptil 10 km unna turbinene – andre tidligere studier har påvist unnvikelse i en sone på rundt 5 km fra anleggene.

Naturvernforbundet har rett i at tap av natur som følge av menneskelig aktivitet er et problem. Men det er lite hensiktsmessig å sidestille all natur og ikke nyansere begrepet artsmangfold. Naturen i fjellområdene rundt Kåfjord er skrinn og med et jordsmonn og en steingrunn som langt på vei kan tilbakeføres fullt ut. Et fond til opprydding – med tilbakeføring – vil det også bli stilt krav om i en eventuell konsesjon. Det er ikke riktig å sidestille drenering av en karbonrik myr med å sette opp et turbinfundament på de høytliggende og skrinne fjellområdene i Kåfjord.

Vi trenger mer kraft

I dag er klimaendringene en av hovedårsakene til det globale tapet av natur -og artsmangfold. Dersom vi ikke lykkes med å stoppe klimaendringene vil dette i fremtiden være den altoverskyggende årsaken. Et av de viktigste tiltakene for å stoppe klimaendringene er ny fornybar energiproduksjon. Da diskusjonen hvor en skal ha ny fornybar kraft og ikke om en skal ha det. Kåfjord kommune har områder som vi mener kan være godt egnet.

Norge sitt årlige klimaregnskap er på svimlende 50 millioner tonn CO2, og vi må øke vår nasjonale kraftproduksjon med 50-80 TWh innen 2050. Det tar ca. 10 år fra en begynner å planlegge en vindpark til den er i operativ drift. Vi har derfor relativ dårlig tid dersom vi skal klare disse målsetningene.

Vindkraft er billig, noe som gjør at vi som samfunn må bruke mindre penger på å kutte CO2-utslipp enn om vi skal ta i bruk dyrere former for kraftproduksjon. Vindkraft trenger ikke lenger subsidier eller tilskudd for å etableres. Dette skyldes en rivende teknologiutvikling de siste årene (prisen på landbasert vindkraft sank med 70 % mellom 2009-2019), og det skyldes at Norge har blant verdens beste vindhastigheter for vindkraft. Dette gjelder i aller høyeste grad i Nord-Norge.

Naturvernforbundet, også avd. Troms, er i sterk utakt med alle rapporter om varige klimaendringer og de tiltak som snart en hel verden står samlet bak for å unngå massive negative konsekvenser for natur og mennesker.

Vind- og vannkraft

Vannkraftverket Guolás produserer i dag 316 GWh, og også det beslaglegger store naturområder, slik det påpekes av Naturvernforbundet i Troms. En vindpark i naboområdet vil kunne produsere 1500 GWh, nesten fem ganger mer. Alta vannkraftverk produserer litt under 700 GWh i året. Arealbruk for vind- og vannkraft er ikke direkte sammenlignbart, men om en sammenligner området som demmes opp av et vannkraftverk med området som direkte berøres av vindkraftverket (turbiner, veier, mm.), så vil vindkraftverket beslaglegge et mindre areal.

Naturvernforbundet skriver at «Vindbransjen hevder at bare noen promille av planområdet blir berørt av disse inngrepene». Jeg skal ikke stå ansvarlig for hva andre aktører hevder, men det jeg kan si er at omtrent 2,5-3 % av planområdet blir direkte berørt av en utbygging (anleggsveier, trafoer, turbinfundament, kraftkabler, osv.). Så får hver og en vurdere om det er uakseptable inngrep eller ikke, gitt hva vi får igjen: 1500 GWh billig fornybar kraft som muliggjør grønn industriutvikling.

Billig fornybar kraft skaper muligheter

For det er faktisk slik at vi er midt i en energiomstilling både i Norge og i verden for øvrig. Store industrielle aktører som i dag bruker voldsomme mengder fossil energi må endre på sine prosesser. Selv jobber jeg i et selskap som står midt i denne endringen. Og enten man støtter vindkraft eller ikke, så er denne kraften både billig og fornybar. Den kombinasjonen er et konkurransefortrinn, og den skaper muligheter og verdier.

Og så er det gjennom en dialog mellom Kåfjord kommune og oss i St1 at vi kan utforske mulighetene som potensielt ligger i etableringen av et vindkraftverk i kommunen. Lokal forankring og lokal verdiskapning er avgjørende for at et prosjekt som dette kan lykkes, men da må man vurdere fordelene og ulempen mot hverandre før man tar et valg.

Beslutningen om dialogen med St1 skal avsluttes kan tas nå i desember, den kan tas om to måneder eller om to år. Vi håper kommunen ønsker å undersøke mulighetsrommet i Kåfjord med oss videre.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken