Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial har i mange år utforsket og vedlikeholdt minnet om ofrene fra Gulag. Den har bygd opp store samlinger og arkiv gjennom omfattende dokumentasjonsarbeid, og drevet aktiv formidling både i Russland og i utlandet frem til de ble forbudt i Russland i desember i fjor.

Selv om organisasjonen er oppløst, fortsetter den sitt arbeid i Russland gjennom uformelle nettverk. Memorial er en svært viktig formidler av skjebnen til ofrene for Gulag. Memorial står også bak et Senter for Menneskerettigheter, som arbeider med brudd på menneskerettighetene i dagens Russland og tidligere Sovjetunionen. De er blant de få som har våget å heve en kritisk stemme mot Russlands overgrep i Tsjetsjenia.

Nærmere 30 millioner mennesker passerte gjennom det enorme sovjetiske fangeleirsystemet Gulag i perioden fra 1917 til 1986. Flere millioner bukket under for kulden, matmangelen og grusomhetene. I tidens løp har Gulag kommet til å bety selve systemet for slavearbeid i Sovjetunionen, i alle dets former og varianter: arbeidsleire, straffeleire, leire for kriminelle og politiske fanger, kvinneleire, barneleire og overgangsleire. I bredere forstand har Gulag blitt symbolet på det sovjetiske undertrykkelsessystemet i form av arrestasjoner, forhør, transport i uoppvarmede krøttervogner, tvangsarbeid, tilintetgjørelse av familier, årene som mange måtte tilbringe i eksil og de altfor tidlige og unødvendige dødsfallene.

Blant menneskene som ble ofre for Gulag-systemet var også noen av de sovjetiske krigsfangene som hadde vært i tysk fangenskap under andre verdenskrig. Stalin betraktet alle krigsfanger som landsforrædere. Alle som overga seg til fienden, skulle anses som ondsinnede desertører. Det største problemet for sovjetiske myndigheter var å skille mellom de som i dypere forstand forrådte fedrelandet og de som egentlig var uten skyld for den situasjonen de befant seg i.

Så sent som i 1991 kom det en egen lov om rehabilitering av ofrene for politisk undertrykking. Loven omfattet urett som var begått overfor sovjetborgere i løpet av sovjetregimet. Men først i 1995 fikk ofrene fra Gulag-systemet gjenopprettet sine sivile rettigheter. Listen over de som ble omfattet av rehabiliteringen ble utvidet slik at også de som var blitt sendt til straffebataljoner, «arbeidsbataljoner» under NKVD (det sovjetiske hemmelige politi), de som hadde vært satt til spesielt anstrengende og vanskelig arbeid, ble tatt med. En av disse var Vladislav Spirov som i 1944 ble sendt på tvangsarbeid til en tysk fangeleir i Kirkenes, ni år gammel (!). Etter hjemkomsten til Sovjetunionen ble han stemplet som forræder. Spirov merket ikke så mye til dette i dagliglivet, men det stod i papirene hans. Han fikk sine rettigheter tilbake og kunne reise fritt først i 1996.

Inntil begynnelsen av 2000-tallet hadde minnene fra Stalins Gulag i stor grad forsvunnet i Russlands landskap og fortid. Fra det store Gulag-arkipelet som var spredt over det enorme sovjetiske territorium, og som telte flere tusen leire av forskjellig størrelse, ble lite bevart. I 2009 måtte man lete forgjeves etter et nasjonalt museum, eller store offentlige institusjoner, med ansvar for å dokumentere og formidle historien til Gulag. Den beskjedne steinblokken med inskripsjonen ”Til minne om millioner av ofre fra en totalitær stat”, reist av organisasjonen Memorial i 1991, var det eneste Gulag - monumentet som fantes i Moskva i mange år. I 2017 var det 80 år siden Moskva-prosessene, Stalins utrensning av sine politiske motstandere, nådde sitt høydepunkt i 1937. Dette ble markert med det nye store minnesmerket «Sorgens mur» i Moskva. Det ble det størst minnesmerket over Stalins ofre som er åpnet i Moskva i løpet av Putins tid. Men ut over det ble det knapt markert i Russland. Stalins fangeleirer er enten glemt eller utslettet av industri- og byutvikling langt borte fra nasjonens hukommelse.

I 2017 ble også hundreårsjubileet for Den russiske revolusjon markert. Putin mener at det har vært nok av revolusjoner i Russland og han ønsker ikke noen fargerevolusjon i sitt eget land av den typen som rammet Ukraina i 2004-2005. Den russiske regjeringen ønsket ikke å markere revolusjonsjubileet, men Putin var til stede ved avdukingen av «Sorgens mur» i oktober 2017, og i sin tale sa han at det var særlig betimelig å avduke et slikt minnesmerke i det året man markerte hundreårsjubileet for Oktoberrevolusjonen. Det viser nemlig hva revolusjon fører til (!). Så selv om Putin i dag vil ha minst mulig snakk om Stalin-tidas terror og forfølger dem som forsøker å bevare minnet om ofrene, så forbeholder han seg selv retten til å bruke minnet om terroren til sine egne formål.