Strømkablene mellom Norge og Tyskland og Norge og Storbritannia har fått skylda for høge strømpriser i Sør-Norge. Politikere fra fleire partier har blinka ut Statnett som syndebukk. Det samme har mange aviskommentatorer gjort.

Det påstås at Statnett førte politikerne bak lyset da Statnett i 2013 søkte om konsesjon for å bygge de to mellomlandskablene. Dette fordi Statnett i søknaden bare vurderte at kablene ville gi ei prisøkning i Norge på 3-4 øre.

Det er fascinerende å sjå hvor fort politikere løper unna ansvaret for egne beslutninger. Og hvor opptatt de er av å finne noen å skylde på. Like fascinerende er det å observere den lettbeinte kritikken fra kommentatorer i media. En kritikk hvor Statnett og andre som gikk inn for å bygge de to kablene, nærmest har blitt idiotforklart.

Et lite tilbakeblikk vil vise at historia er meir nyansert enn det enkle og slagordprega bildet som høgrøsta politikere og kommentatorer har prøvd å mane fram. For Statnett har ikke vært aleine om å vurdere konsekvensene av nye mellomlandskabler.

Stortingsmelding 14 fra 2012

Stortingsmelding 14 (2011-12) om utbygging av strømnettet ble avgitt av Olje- og energidepartementet den 2. mars 2012. Samme dag ble den godkjent i statsråd av regjeringa Stoltenberg II hvor Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet var med. Senterpartiets Ola Borten Moe var ansvarlig statsråd.

Om kabelforbindelser til land utenfor Norden uttales det følgende i meldinga:

«Norge og de andre nordiske landene har flere forbindelser til land utenfor Norden. Ytterligere forbindelser er under planlegging. Forbindelsene bidrar til å bedre forsyningssikkerheten for strøm i Norge og i de landene som knyttes til det norske systemet. Forbindelsene bidrar også til å ta vare på og utvikle de verdiene som ligger i den norske vannkraften.»

Om prisvirkninger av utenlandsforbindelsene er det angitt dette:

«Disse forholdene gjør at handelsgevinsten fra utenlandsforbindelsene bidrar til betydelig verdiskaping, uten at gjennomsnittsprisen på strøm i Norge nødvendigvis blir endret i særlig grad.»

Energiutredninga fra 2012

Energiutredninga (NOU 2012:9) som ble avgitt 5. mars 2012, inneholdt et eget fagkapittel om kraftutveksling med utlandet (kapittel 14). Budskapet var klart:

«Handel med kraft er styrt av prisforskjeller. Kraften flyter til landet med høyest pris.»

Når det gjelder prisvirkningene, er konklusjonen at fleire utenlandsforbindelser trolig vil gi litt høyere gjennomsnittspris. Om virkningene av en ny forbindelse til Tyskland uttales det følgende:

«I en situasjon der Norge (og Norden) har et betydelig kraftoverskudd og klart lavere priser enn for eksempel Tyskland, vil en ny forbindelse til Tyskland gi netto eksport i et normalår. Netto eksport trekker isolert sett opp den norske prisen. Størrelsen på prisøkningen avhenger av responsen i markedet på kort og lang sikt.»

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen i 2012

Energi- og miljøkomiteen på Stortinget avga i mai 2012 innstilling om utbygging av strømnettet. Om kabler til utlandet uttalte samtlige partier fra SV til Høyre følgende:

«En styrking av overføringene til utlandet er nødvendig for å håndtere den økte mengden kraft. …..

Flertallet peker videre på at Norge i dag er en del av et europeisk og nordisk kraftmarked, og at Norge særlig i tørrår er avhengig av import av kraft for å ha en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Flertallet vil også peke på at gjennom en økning av overføringskapasiteten mellom Norge og utlandet styrkes norsk forsyningssikkerhet, samtidig som en får avsatt det kraftoverskuddet som vil komme i enkelte timer som følge av utbygging av mer energi. Flertallet peker på at det er sentralt for utbygging av ny kraftproduksjon at det er mulig å transportere kraft også ut av landet i perioder med mye produksjon og lavt forbruk, slik at produsentene som skal investere i ny kraftproduksjon får avsatt denne. Kraftutveksling mellom Norge og utlandet kan også gi et bidrag i omleggingen til et kraftsystem med lavere klimagassutslipp.»

Konsesjonssøknaden fra 2013

Statnett sin konsesjonssøknad ble sendt den 15. mai 2013. Da var det gått meir enn ett år siden Stortingsmelding 14, energiutredninga og innstillinga fra energi- og miljøkomiteen forelå. Dokumenter som alle var svært positive til nye utenlandsforbindelser.

Det er ikke troverdig når Senterpartiets Ola Borten Moe i dag skylder på Statnett for å ha forleda han, regjeringa og Stortinget til å bygge kablene til Tyskland og Storbritannia. Statnetts søknad var i realiteten bare ei oppfølgning av det Borten Moe som ansvarlig statsråd hadde gått inn for i hans egen Stortingsmelding et år i forvegen.

Det er heller ikke slik at Statnett i konsesjonssøknaden var bastant i si vurdering av prisvirkningene ved bygging av to nye utenlandskabler. Statnett presiserte at det ikke var en enkel og entydig sammenheng mellom en økning av utvekslingskapasiteten og endringer i kraftprisen. Statnett vurderte de nye forbindelsene som del av en balansert tiltakspakke. Her var det sentralt at 45 TWh ny utslippsfri kraft skulle innfases i perioden fram til 2020. En så sterk vekst forutsatte økt utvekslingskapasitet mot land utenfor Norden.

Det var akkurat de samme vurderingene som regjeringa og Stortinget hadde gjort i forkant av konsesjonssøknaden. Og som et tilnærma samla Storting la til grunn heilt fram til 2021. De var alle opptatt av hvordan det forventa store kraftoverskuddet i Norge og Norden kunne brukes på en måte som både tjente oss økonomisk samtidig som det var et viktig bidrag for å redusere bruken av fossil energi.

Det var knapt noen frykt for at strømprisen i Norge ville bli for høg i åra framover. Det var heller det motsatte – frykten for lave priser og at man ikke ville bli av med krafta – som rådde. Derfor var det tilnærma unison enighet om bygging av de to nye utenlandskablene.

LO og Norsk Industri

Tidligere LO-leder Roar Flåthen og lederen i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, er også av dem som i dag beklager seg over at de to kablene ble bygd. Da kan det være verdt å minne om at samme de to så tidlig som 6. desember 2011 tok til orde for å bygge fleire mellomlandsforbindelser. Det gjorde de på vegne av LO og Norsk Industri sammen med EnergiNorge da de lanserte «Felles plattform for økt verdiskaping».

Lederen i Norsk Industri, LO-leder Flåthen og Oluf Ulseth i EnergiNorge var alle enige om at samfunnsøkonomisk lønnsomme kabelprosjekter måtte realiseres. Og det måtte skje «før Europa finner andre løsninger på sitt kraftbehov». Det hasta derfor med å komme i gang med de første prosjektene.

De ble hørt. Av Stoltenberg II regjeringa. Av Stortinget. Og av Solberg-regjeringa.

Men i dag tar de i liten grad ansvaret for hva de sjøl har vært med på å kjempe fram. Særlig er det påfallende hvordan Roar Flåthen har manøvrert. Mens Lier Hansen har erkjent at det for hans del nok handler om etterpåklokskap, uttaler Flåthen seg som han han tidligere advarte mot kablene, men ikke ble hørt. I den fortellinga har han for øvrig godt selskap av så godt som heile Senterpartiet. Å snu kappa etter vinden synes å være opphøyd til en dyd der i gården.