Gå til sidens hovedinnhold

Meg og Sametinget 

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da Sametinget ble vedtatt opprettet i 1987 husker jeg det i mitt lokalsamfunn det var litt diskusjon rundt om en kunne, eller skulle melde seg i manntallet. Dette ville da gi stemmerett ved det første sametingsvalget valget i 1989. Sameloven slo nemlig fast at de som ønsket å registrere seg i Sametingets valgmanntall, måtte oppfylle to kriterier, enten at en oppfattet seg som same eller hadde minst en av foreldrene eller besteforeldrene (senere også oldeforeldre) som snakket samisk under oppveksten.

Etter det jeg husker var det mange i Porsanger som ikke ville vedkjenne seg hverken det ene eller det andre, da den strenge fornorskningspolitikken i etterkrigstiden hadde rammet både den samisktalende og kvensktalende befolkningen. Dessuten var det da som nå de færreste som oppfattet seg kun som same, vi var og er en «lett blanding» av norsk, samisk og kvensk, noe som nok har bidratt til at Sametingets valgmanntall i dag ikke er i nærheten av hva det kunne ha vært.

Selv var jeg blant de som i 1988 skrev meg inn i valgmanntallet. Min begrunnelse var min samisktalende bestemor, og jeg anser at det var og er «godt nok» til å bli en av de som vil ta del i den samiske kulturen, som mange i ettertid har forsøkt å så tvil om.

Etter innmeldingen har jeg hvert fjerde år benyttet meg av denne eksklusive retten det er å kunne stemme både til Stortingsvalg og Sametingsvalg. Min stemme har nok ikke hatt så stor betydning for politikk som har blitt ført fra Sametinget, da NSR har hatt makten de fleste av de 32 årene som har gått.

Når jeg har jeg forsøkt å engasjere venner og slekt som jeg vet har samiske røtter til å registrere seg inn i manntallet har jeg hørt utrykk som «Det der er bare for de super-samene» og «Makteliten i Karasjok holder jeg meg unna», «Aldri i verden» og «Det der e' ikke noe for meg». Dette har fått meg til å reflektere - hvorfor er det slik?

Er det sånn at det er flere enn meg som har sett et sameting som ikke har hatt en aktiv rolle i å hindre fraflytting fra nord? Et Sameting som har motarbeidet initiativ som sannsynligvis ville gitt mange nye sårt tiltrengte arbeidsplasser? Kanskje noen også har registrert stillheten fra Sametinget om saker som ikke omhandler reindriftsnæringen?

Det kan jo også hende at flere har fått med seg et Sameting som alltid bruker reindrifta som begrunnelse for å hindre andre utmarksbrukere å ta del i den store utmarka vi har, og fortsette vår utstrakte, tradisjonelle og kulturelt livsviktige utmarkshøsting?

Hva om flere enn meg fikk med seg nyttårstalen til en ikke samisk talende president som i ettertid ble beskrevet som et dårlig forbilde, da hun brukte det språket hun hadde? Kanskje flere enn meg har fått med seg at debatten om en sametingspresident må snakke samisk fortsatt lever?

Jeg har sett et svært begrenset initiativ fra Sametinget til å ivareta den sjøsamiske kulturen. Jeg har hørt nyhetssendinger der Nordkalottfolkets leder har møtt NSR representant som har forsøkt seg på hersketeknikken «dere er imot det samiske».

Jeg har sett likegyldigheten Sametinget har vist ovenfor sjøsamiske beiterettigheter for sine husdyr. Slik kunne jeg bare fortsatt.

Dersom det nå skulle være sånn at flere har sett det samme som meg, kan jeg godt forstå hvorfor de ikke vil være en del av "makteliten i Karasjok", selv om de burde. For meg ble det motsatt. Jeg valgte å involvere meg, jeg vil ikke sitte her stille og se at vår felles kulturarv skal forvitre og at vi ikke lenger er likeverdige.

Selv tenker jeg å bruke stemmeretten også denne gangen, kanskje vil min stemme til Nordkalottfolket bety et veiskille for makteliten i Karasjok?

Kommentarer til denne saken