Når dette leses befinner Ella Marie Hætta Isaksen seg, sammen med andre ČSV inspirerte folk fra Norske Samers Riksforbund (NSR), kanskje fortsatt utenfor inngangen til Olje- og energidepartementet. Taktfast roper aktivistene «La fjellan leve». Nesten som under Alta-opprøret, da kampropet lød "Le elva leve", den gangen med sovjetiske interesser bak kulissene.

Som flink artist, dyktig skuespiller og nu også som ČSV-aktivist, er Hætta Isaksen i vinden for tiden. Ikke bare i NRK. Men i NRK slipper hun til i alle kanaler, i en eller annen fasong, hele tiden. Hvis hun i intervjuene møtte oppdaterte journalister (ikke mikrofonstativ) som stilte gode spørsmål, så er det ikke gitt at hun etterpå vil overleve i sin selverklærte rolle som prinsessen i Sápmi. Har samelandsbevegelsen nakketak også på NRK-journalistikk?

På Samefolkets dag ryddet NRK1 plass til en koseprat med Hætta Isaksen i Dagsrevyen. Ikke uventet tok intervjueren heller ikke da, opp hennes rolle som etnopolitisk aktivist. NRK kunne ha gjort det den 14. november 2021, men gjorde det heller ikke da når seerne fikk se en dokumentar på NRK1 om hennes politiske reisevirksomhet. Da fikk folket vite at artisten Hætta Isaksen hadde forlatt bylivet i Oslo. Hun skulle ifølge NRK til Finnmark for «å redde Repparfjorden»; for sikkerhets skyld med bokstavene ČSV på artistantrekket.

I dokumentaren profilerer Hætta Isaksen ČSV og fremfører i en låt, løgnen om neddemmingen av Masi: «Under vann skulle de legge Masi kirke, Masi skole».

Et par korte kommentarer til profileringen av ČSV og den falske påstanden om neddemming av kirkestedet Masi - av alminnelig interesse for forståelse av det som foregår for tiden:

ČSV er forløperen til Norske Samers Riksforbund (NSR). Under parolen ČSV ble NSR etablert i 1968. Som slagord har ČSV flere betydninger; - Samle Samene til Seier, Vis Samisk Ånd og Rent Samisk Blod. NSRs politikk preges av separatisme for samisk «rase og blod». Alt dette er så knyttet til og sammenvevet med påstanden om retten «til land og vann». Les om dette i NOU 2007: 13 (Bind B): «Den nye sameretten» og i Tråante deklarationen 2017

Under laksefiskernes protester mot utbyggingen av Alta kraftverk rundt 1980 samepolitiske aktivister seg raskt til laksefiskernes motstand. Samelandsktivistene hevdet at utbyggingen skadet vitale samiske interesser og at stedet Masi, med skolen og kirken, ville bli lagt under vann og at reinnæringen i området stod i fare for å bryte sammen.

Så galt var det ikke. At NVE allerede tidlig på 1970-tallet gjort det klart at utbyggingen ikke ville berøre bygda Masi ble feiet under teppet, akkurat som idag. Utbygger hevdet at inngrepet heller ikke ville få konsekvenser for beiteland og reintråkk. I ettertid har dette til overmål blitt bekreftet og konklusjonen er klar: utbyggingen av Alta kraftverk har ikke i nevneverdig grad skadet såkalte samiske interesser.

Grunnlaget for på saklig basis å sette Altasaken i et samisk perspektiv forsto verken riksmyndighetene eller riksmediene, - så samelandsbevegelsen presset på. De fikk myndighetene i Oslo i tale. Raskt etter at de hadde fått presentert sine første krav overfor myndighetene og kvittert ut løfte om samtaler, trakk de seg ut av Alta-aksjonen.

I kjølvannet av «Alta-opprøret» signerte NSR og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) en samarbeidsavtale. NSR skulle kjempe for «samiske rettigheter» og NRL med hovedvekt på økt «selvstyre og lovfestet arealvern» for samisk reindrift.

Temaet «samiske rettigheter» ble prioritert fra starten. I perioden etter 2017 har fokus vært rettet mot NRLs kampsaker med oppfølging av den flere hundre siders store utredning NOU 2007:13 «Den nye sameretten»; - land-, vann- og ressursrettigheter syd for Finnmark. Og toget ruller videre. I 2021 fikk reindriften forrang gjennom en ny «Veileder Plan- og bygningsloven – reindrift». Samtidig kom en regjeringsbeslutning om å tildele Sametinget eierskap til statsgrunn i Troms og Nordland, gratis! Og et par måneder senere kom så endringer i Sameloven som ga samelandsideologene og reindriften i politiske sammenheng, nye, økte handlingsrom for å fremme nye særinteresser.

Glidende, i stillhet flyttes politiske grenser på veien mot å institusjonalisere idéen om nasjonen Sápmi.

NSR-toppene Myrnes Balto og Aili Keskitalo er ærlige om samelandsbevegelsens suksess. «Nordmenns syn på samer i dag er todelt. Dels er det en eksotisering basert på manglende kunnskap og forestillingene om et primitivt liv». (Myrnes Balto A-Magasinet 52/21) Og i sin nyttårstale 1. januar 2018 innrømmet sametingspresident Aili Keskitalo at Sametingsrådets kommuniserer med list som strategi. Slik seirer ČSV inspirerte samelandsideologer på alle fronter i møte med rikspolitikerne.

I en appellpreget uttalelse i NRK-dokumentaren 14. november 2021 utbryter Hætta Isaksen: «(...) lage arrangementer der begge sider føler seg velkommen. Det er for sent. (...) Vi må lage et helvete».

[email protected]