Gå til sidens hovedinnhold

Med nissen fortsatt på lasset i 2021-2025?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Partileder Erna Solberg og Høyres stortingskandidater 2021-2025 i valgkretsene Nordland, Troms og Finnmark, Bård Ludvig Thorheim, Erlend Svardal Bøe og Vetle Langedahl synger unisont valgkampen inn i form av felles leserinnlegg i nordnorske aviser. Gode påvisninger av stort potensiale for samfunns- og næringsutvikling i nord. MEN det lyder noe hult. Om dét, lenger ned i dette leserinnlegget. Først litt noen om det politisk-historiske bakteppet:

«Og mannen ville fra nissen flytte, men reisen ble ham til ingen nytte, for høyt på vognlasset nissen lo: Jeg tror vi flytter i dag, vi to, jeg tror vi flytter i dag, vi to».

Kanskje gjenkalte sametingspresident Aili Keskitalo, Norske Samers Riksforbund (NSR) i erindringen teksten i denne gamle visen da hun 20. mai 2013 ble gjort kjent med statsministerkandidat Erna Solbergs uttalelse til NRK Sápmi, der Solberg sier nei til økt makt og innflytelse til Sametinget. Vel, dette skal vi bli to om, tenkte nok Keskitalo.

I farten hadde statsministerkandidaten glemt at et æresmedlem i Keskitalos eget parti var leder for Høyres samepolitiske utvalg, høringsinstans for sentralstyret. Til NRK Sápmi sier Erna Solberg også at hun ønsker å utvikle «Norges internasjonale forpliktelser overfor urfolk». Nei til Sametinget og ja til urfolksforpliktelser, er to helt uforenlige løfter. Dessuten gir konsultasjonsavtalen oss i NSR, drahjelp. Slik resonerte formodentlig Keskitalo.

Det ble slik sametingspresidenten så det. Den 9. desember 2013 møttes partene, «vi to», til konsultasjoner i departementet ved Politisk avdeling for samer og nasjonale minoriteter (SAMI). Her ble grunnlaget for et veikart lagt for å innfri «urfolksforpliktelser». Samerettsutvalgets utredning NOU 2007:13 «Den nye sameretten» om land- og vannrettigheter syd for Finnmark, med forslag til «finnmarkslov» for Troms og Nordland og forslag til en lovfestet konsultasjonsordning også for kommuner og fylker, blir børstet støvet av.

Deretter tuller det raskt på seg. Lovhjemler som skiller på etnisitet og politiske ordninger med brudd på norske demokratiske verdier, folkeretten og EU-direktiver om forbud mot diskriminering på etnisk grunnlag, kommer på plass. I en stortingsmelding om reiseliv i 2017 blir «de tradisjonelle samiske områder» døpt til nasjonen Sápmi (40% av Norges landområde). Og før nordlendingene fikk sukk for seg, vedtar Høyre et program for Sametingets virksomhet 2017-2021 under parolen «Vi tror på Sápmi». Sametingets virksomhet skal altså videreutvikles.

Men så tilbake til det innledende MEN - den såkalte samepolitikken. Elefanten i rommet. Typisk så nevnes den ikke med et ord i leserinnleggene. Politikerne pålegger seg selvsensur. De kan da ikke ha unngått å ha fått med seg motstanden blant egne partifeller, befolkningen, ja også blant sametingsvelgere, til sin «Vi tror på Sápmi»- politikk. Partilederen og stortingskandidatene er øyensynlig livende redd å bli oppfattet som uvennlig mot «det samiske». Den skadelige berøringsangst- og taushetskulturen lever videre. Uten åpenhet og innsyn rives grunnlaget bort for en ærlig debatt som betingelse for gode, samlende løsninger.

Fraværet av elefanten i rommet i leserinnleggene, tyder ikke på at Høyre har til hensikt å lose elefanten ut av rommet. Tvert imot! I regjeringsapparatet videreføres arbeidet, som startet før jul i 2013, med konkrete tiltak for at elefanten kan etablere seg vedvarende rommet.

Allerede i august og oktober 2016 rettledet UD og KMD, gjennom Nordlys, nordnorske miljøer å «gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge». Koordineringsoppgaver produseres nu på løpende bånd. KMD klargjør for å ratifisere Nordisk Samekonvensjon og bebuder at Regjeringen vil fremme forslag om å lovfeste plikt for kommuner og fylker til å konsultere Sametinget og «samiske interesser». Samisk språkutvalgs anbefalinger i NOU 2016: 18 «Hjertespråket» - som dreier seg mer om etnokratiutvikling i kommuner, enn utvikling av språket – skal også følges opp.

«Det samiske skal vektlegges i hele det norske samfunnet» (Erna Solberg under presentasjonen av nordområdemeldingen). Folkevalgte skal altså knapt kunne løfte en finger uten først å spørre etnonasjonalistene og byråkratene i Sametinget. Ved å svekke lokaldemokratiet og demotivere folkevalgte, sendes det kommunale selvstyre i permanent politisk karantene.

Segregerende identitets- og ulikhetspolitikk får utvikle seg under radaren (se §19 i offentlighetsloven) og sender den nordnorske befolkningen og næringslivet her, ut i en tilværelse med et etnokratisk parallellsamfunn på slep. For i nord skal lukkethet og utvikling av etnopolitikk, gjelde. I syd gjelder åpenhet, innsyn og demokratiske prosesser. Erna Solbergs påstand om at vi har et felles lovverk for alle i Norge, stemmer altså ikke.

Høyre har pekt ut Bård Ludvig Thorheim som den første blant likemenn i nord. Han er nyvalgt medlem av Høyres sentralstyre som nordnorsk representant der. I et innlegg i Avisa Nordland før nominasjonsmøtet, omtaler utenriksminister Børge Brende, Thorheim i begeistrede ordelag, nærmest som den nye vinen i Norges nordområdepolitikk. At Thorheim om nordområdepolitikken mener at «en aktiv stat» i nord må ta «urfolksspørsmål på alvor», nevnes ikke.

NSRs tankegods om urfolk sitter i veggene hos høyreledelsen, og i SAMI; - som er et ekkokammer i KMD bak en berlinmur. Her utvikles Regjeringens diskriminerende «Vi tror på Sápmi»-politikk, i lukket rom. Det er selvsagt helt opp til partidemokratiet i Høyre å beslutte politikk. I mai skal Høyre ta stilling til partiprogram. Kommer Høyre til å drive videre på autopilot i troen på Sápmi, og å gå til valg på at folket og næringslivet i nord må forholde seg til to forskjellige offentligheter? Hva mener Langedahl, Svardahl Bøe og Thorheim?

Sametingspresident Aili Keskitalo sa i nyttårstalen 2018 følgende om NSRs sterke politiske definisjonsmakt: «En same er sterk på sin egen måte. Andre vil kanskje ikke oppdage vår styrke fordi vi uttrykker den på en annen måte enn de. Vi har alltid forsøkt å kjempe med list». Otto von Bismarck skal ha sagt at: «Den som får kjennskap til hvordan pølser blir laget, får aldri siden en rolig natts søvn». Er det hensynet til folks nattesøvn som gjør at stortingskandidatene forholder seg tause i spørsmålet om hvordan såkalt samepolitikk blir laget?

Kommentarer til denne saken