Jeg leste med undring kommentator i Nordlys, Tone Angell Jensens forklaring på MDGs valgnederlag. Jensen fremstår irritert. Så irritert at hun så seg nødt å kommentere valgnederlaget, til tross for at MDG havnet under sperregrensen, og sannsynligvis burde forbigås i stillhet. Jensen valgte likevel å ytre seg, der hun mener å ha svar på hvorfor partiets klimabudskap ikke falt i god jord i distriktene. Journalisten i Nord- Norges største avis er lei argumentasjonen. Særlig MDGs begrunnelser og argumenter hentet fra FNs klimaforskere.

MDGs valgkampretoriske formidlingsevner sidestiller Jensen med måten svovelpredikanter (!) militante ekstremister og dommedagsprofeter uttrykker seg. Skremselspropaganda, helvete på jord, fortapelse, Utopia, klimaangst, advarsler på inn og utpust, er også ord hun bruker for å få frem poengene til hvorfor klimapartiet mislyktes.

Det virker for at avisa Nordlys mener en kommunikasjon gjennom spissformuleringer og arrogante tilnærminger er det som skal til for at vi skal høre etter. I stedet blir det motsatte resultatet, der analyser verdt å dvele ved druknes temmelig effektivt.

Jeg vet ikke hva avisa Nordlys vurderer som gode formidlingsstrategier for omvendelse, men saklighet ser ikke ut å være en av dem.