Vi har utviklet et velferdssamfunn som skal sørge for verdige liv for alle borgere i Norge. Inklusive de som har lav inntekt, eller lever i fattigdom.

De blir det stadig flere av. I Tromsø er køene lange når Frelsesarmeen skal dele ut mat. De blir stadig lengre.

Der matkøene tidligere har vært forbeholdt de som var svakest stilt i samfunnet, inneholder de nå også folk som står i helt vanlige jobber.

En av dem var Ewa som Nordlys skrev om på mandag. Hun har jobb, men henter mat hos Frelsesarmeen ofte. På kort tid har Frelsesarmeen sett en drastisk økning i behovet for mat. De har gått fra å dele ut 60 handleposer til 170.

– Det hender vi ikke har nok matposer, forteller Ida Amelie Mayes (34), offiser og leder i Frelsesarmeen Tromsø.

Mayes forteller at antallet flyktninger, uføre, minstepensjonister og etniske norske som henter mat hos Frelsesarmeen økt, opplyser Mayes. Også folk som kunne vært kollegaen din henter nå mat hos Frelsesarmeen.

For noen skal det kun en en skilsmisse til, før man går fra god økonomi til fattigdom i en by som Tromsø, der bokostnadene er høye.

Dette er mennesker som ikke hentet mat hos Frelsesarmeen for to år siden, forteller Meyes.

Mayes blir frustrert og sint. Hun syns ikke vi skal ha det slik i Norge. Det er flere som burde kjenne på den frustrasjonen.

Hele poenget med et velferdssamfunn er at folk ikke skal være avhengige av almisser for å leve verdige liv. Det at matkøene øker i hele landet bør landets politikere ta på høyeste alvor.

Tidligere har det vært mest synlig før jul. Det er nå synlig i alle årets måneder.

Matprisene har gått opp i pris med 12 prosent. Lønnsveksten med 3,9. Marginene for stadig flere blir smalere og smalere.

Før jul fikk Kirkens bymisjon støtte på 250.000 kroner fra Tromsø kommune for å jobbe med prosjektet “Trakta”, der de metodisk jobber med familier som lever i fattigdom.

Men småbeløp gjennom kommunebudsjett er ikke nok for å løse dette problemet. Det må angripes fra flere steder.

Politikk handler om fordeling. Det er på tide at man angriper problemet med de lange matkøene i Norge med systematisk politikk.

Ellers så kan vi risikere at selve ideen om velferdsstaten går i oppløsning.