På Workinntunet har det dukket opp et 40 m bredt, svart flak av et bygg klemt inntil fylkesvegen. Hotellet ruver som en kjempe og preger landskapet for oss som bor der, og for alle som reiser gjennom Giæverbukta – og det er jo de fleste. Til tross for at hotellrom og restaurant har fritt innsyn til stuene våre, og at adkomst og trafikkløsninger ikke var planlagt ble det verken sendt nabovarsel til berørte naboer eller lyttet til innvendinger fra fagmyndighetene. Workinntunet hotell er nok et eksempel på en byggesak med manglende styring fra administrasjonen og politikerne i Tromsø kommune.

Vi naboer forstår at vi bor i en by, at vi må forvente fortetting og at utsikt ikke er en menneskerett. Men vi setter ikke pris på å bli feilinformert. Og vi setter ikke pris på at våre lokaldemokratiske prosesser blir så uthulet at de i praksis er uten verdi.

Hvem er det som styrer utviklingen i byen vår? Lite tyder på at det er lokaldemokratiet.

Innsyn og utsikt

Prosessen rundt hotellet startet mange år tilbake i tid, og i 2015 ble et planforslag lagt ut på offentlig høring. I Planbeskrivelsen hevdet utbygger om oss naboer at «Utsikt mot sundet og Kvaløya vil ikke bli berørt. […] Den nærmeste bebyggelsen anses ikke å bli berørt av høyden.» Beboerne i nabolaget ble selvsagt beroliget av en slik beskrivelse. Bygget som står der i dag viser at planbeskrivelsen var feil.

Det kom inn én innsigelse fra nabolaget, med bekymring om manglende involvering, manglende fremstilling av hotellet, økt trafikk, og tap av utsikt og bokvalitet. Kommunen tok ikke merknadene til følge, de stilte ingen kritiske spørsmål til utbyggers påstander og politikerne godkjente reguleringsplanen. Derfra skulle det bare bli verre.

Prosess uten politisk styring

Da reguleringsplanen ble behandlet av kommunestyret i 2016 ble politikerne presentert et pendlerhotell for langtidsleie på ni etasjer. Det skulle være maksimalt 33,5 meter høyt, med 125 rom og et hotellareal på 6100 m2. I tillegg skulle det bygges parkeringsanlegg på 1400 m2. Av alle disse forutsetningene kom bare to ting med i reguleringsbestemmelsene; byggehøyde maks. 44 meter over havet og bruksareal på totalt 7500 m2. Ingen av de andre intensjonene i planen er tatt hensyn til videre. Hvorfor kalles det detaljregulering når detaljene ikke reguleres?

Denne forsømmelsen av ansvar fra kommunens side har utbygger utnyttet til det fulle. De har senket inngangsnivå, skrumpet etasjehøyder, minsket romstørrelsen og skrotet parkeringskjelleren. Dermed bygges det nå et «lavbudsjettshotell» på 7300 m2 med 208 rom fordelt på tolv etasjer. Hvordan kan det faktiske resultatet og implikasjonene avvike så mye fra det politiske vedtaket?

På tross av at både bygningen, konseptet og påvirkning på omgivelsene er dramatisk endret fra 2016, er ingen av disse endringene politisk behandlet. I stedet har kommunens administrasjon stemplet ut rammetillatelse og igangsettingstillatelse uten å skjele til verken planbeskrivelsen eller det politiske vedtaket.

På toppen av det hele – bokstavelig talt – har utbygger overskredet regulert byggehøyde langs hele bygget. Takoppbygg, teknisk rom, trapperom og heis sørger for at bygget rager to meter høyere enn det politikerne godkjente i 2016. Igjen har administrasjonen funnet frem godkjentstempelet uten nærmere vurdering. Dette mener vi er et konkret brudd på reguleringsbestemmelsene, i tillegg til å bryte med intensjonen i det politiske vedtaket.

I søknad om rammetillatelse har utbygger lovet en «leken og levende» fasade på hotellet – «rimelige skjønnhetshensyn» var en forutsetning i reguleringsbestemmelsene, ser du. Fasaden er senere endret – igjen uten et eneste kritisk spørsmål fra kommunen. Vi har ikke utført en spørreundersøkelse, men vi tror tromsøværinger flest vil finne beskrivelsen «leken og levende» som lite treffende for mastodonten som reiser seg på Workinntunet.

Ønsker ikke våre folkevalgte at intensjonene i deres vedtak følges opp av administrasjonen? Og kan ikke vi forvente at administrasjonen har et ønske om å ivareta de demokratiske vedtakene som skal styre byutviklingen?

Trafikkplaner til besvær

Trafikkvurderingene er verdt et kapittel i seg selv. Utbygger og kommunen presset i 2020 gjennom en «mindre» planendring for at hotellet skulle få regulert en adkomst. Kommunen rotet med høringsfrister, slik at merknader og innsigelser fra fagmyndighetene ikke kom inn før planendringen ble vedtatt.

Trafikk til de andre virksomhetene er ikke vurdert, myke trafikanter er ikke tatt hensyn til, busstrafikk til hotellet er ikke nevnt og rekkefølgekrav fra områdeplanen er oversett. Utbygger konkluderer elegant med at 3-400 hotellgjester gir mindre biltrafikk enn kafeen på Fjøsen gjorde. Kritiske spørsmål fra kommunen uteble også i dette tilfellet. Både fylkeskommunen og vegvesenet rettet skarp kritikk mot både planen og saksbehandlingen i kommunen. Men vedtaket var allerede fattet, og kommunen hadde ingen intensjon om å rette opp egne feil.

Vi mener vedtaket om planendring fra 2020 er ugyldig. Vi frykter også at utbyggingen vil stå i veien for den planlagte Tiltakspakke Langnes, for utvidelse av Kvaløyvegen og for den regulerte gangbrua over Huldervegen. Lite tyder på at det er tatt vesentlig hensyn til noe av dette.

Hva nå?

Hotellet er altfor stort, malplassert, stygt, og vi naboer må leve med innsyn fra 100 hotellvinduer i stedet for utsikt til Kvaløyfjellene. Vi har aldri blitt hørt i saken, og vi har aldri fått lagt fram virkningen av bygget.

Kommunen behandler nå klagen vår på vedtakene som har ført frem til utbyggingen. Klagen er signert av 35 naboer, men vi tror vi snakker for mange flere når vi sier at vi forventer mer av vårt lokaldemokrati.

Vi innbyggere føler oss lurt. Føler politikerne som vedtok planen det samme?