Politimester Astrid E. Nilsen i Troms har møtt sterk motstand både politisk og internt for de omstillingsplanene hun har jobbet med i flere måneder. Hun kalte planene for og ” justere organisasjonsstrukturen”. Rimelig freidig, når planen i realiteten var en reform som innebar å fjerne de tre lensmannsdistriktene Finnsnes, Nord- Troms og Midt- Troms. Noe som ville innebære dramatiske konsekvenser for disse tre lensmannsdistriktene.

I praksis ville dette medført at politidistriktet ble sentralisert til Tromsø og Harstad. Det ville medført at lensmannsdistriktene, som før var selvstendige enheter med fast plass i politimesterens ledergruppe, skulle vingeklippes og fjernledes fra Tromsø og Harstad. En ikke ukjent prosess som vi er godt kjent med og som heter sniksentralisering. På denne måten flyttes makt og ressurser til sentrale strøk. Resultatet blir at befolkningen i distriktene blir taperne og sitter igjen med et dårligere tilbud.

Nå må ingen forledes til å tro at politimester Nilsen har iverksatt denne reformen uten å ha fått klare signaler fra justisdepartementet ved statsråd Mæland. Marsjordren derfra var klar og tydelig, og som politimesteren tidligere har beskrevet, som ei budsjettmessig utfordring på 40 millioner kroner fram mot 2024. Hun måtte derfor, for å imøtekomme dette kravet, begynne arbeidet med en reform. som med en gang ble opptatte som en setraliseringsreform. Samtidig fikk hun satt søkelyset på det som var den eneste grunnen, økonomi, og knapphet på ressurser.

Det er ingen grunn til å tvile på at budsjettsituasjonen i Troms-politiet er reelle, men det er noe som skurrer når svaret blir sentralisering nærmest uansett hva problemstillinga måtte være. For uansett vil distriktspolitiet bli svekket når ledelse, beslutninger og overordnet ansvar flyttes stadig lenger bort fra brukerne og nærmiljøene.

Det er ingen tvil om at det er svært mange som velger å sette denne saken inn i det store sentraliseringsbilde som Senterpartiet over tid har tegnet av samfunnsutviklinga under den sittende regjeringa. For i kjølevannet av den”nærpolitireformen” som slett ikke la grunnlag for økt polititilværelse i alle bygder og utkanter i Troms, var vel nok en reform og ytterlige sentralisering av Troms-politiet absolutt det siste vi trengte.

Det er all grunn til ikke å glemme lensmann Andreas Nilsen sin rolle i den prosessen som fikk ordførere og folkevalgte til å skjønne hva som var i ferd med å skje iTroms politidistrikt. All ære til han og hans kollegaer. Det er alment kjent at han har oppdatert politifaglig alle de som har bidratt til den massive protesten mot den foreslåtte reformen og som til slutt ble kjent i justisdepartementet og fikk Mæland til å skjønne at Nilsens reform måtte hun stoppe! Det er jo tross alt valg til høsten.

Så til slutt: Politimester Nilsen varsler også en prosess for å samle namsdistriktene i Tromsø. Det står fortsatt fast. Det samme gjør etablering av et felles tjenestekontor og organisering av forvaltningsoppgavene. Er vi klare til en ny kamp?