Gå til sidens hovedinnhold

Mangel på eiendomslandmålere og arealplanleggere i Troms og Finnmark får konsekvenser for samfunnet

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Geodatautvalget (FGU) i Troms og Finnmark har de siste månedene drøftet kompetansesituasjonen innen eiendomslandmåling og arealplanlegging i fylket. Utvalgets rolle i fylket er å se til at det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag innen geografisk informasjon til bruk i oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene i kommuner og i fylket. Faktaopplysninger og kart som trenges i planlegging må være tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for å få gjennomført effektive og åpne planprosesser.

Fylkesgeodatautvalget består av representanter fra flere kommuner og andre offentlige institusjoner. Utvalget er bekymret for kompetanse- og ressurstilgang innen de nevnte fagområdene og for de samfunnsmessige konsekvenser dette får.

Situasjonsbeskrivelse

Flere kommuner opplever det utfordrende å rekruttere rett kompetanse til eiendomslandmåling med påfølgende matrikkelføring i tråd med Lov om eiendomsregistrering (også kalt Matrikkelloven). Innen eiendomslandmåling er det nå også innført autorisasjonskrav som stiller strengere krav til kompetanse enn det som er tilgjengelig i kommunene i dag. Enkelte kommuner har gjort avtaler om samarbeid, men på grunn av store geografiske avstander og kort sommersesong er det utfordrende å få til dette på en effektiv måte.

På samme måte opplever flere kommuner det utfordrende å rekruttere rett kompetanse til oppgaver knyttet til arealplanlegging etter Plan- og bygningsloven (PBL). Det oppleves også utfordrende å beholde denne kompetansen over tid. Mindre kommuner kan tidvis være helt uten denne kompetansen. Både små og store kommuner bruker ofte mye tid på intern opplæring av nye medarbeidere. Et visst samarbeid på tvers av kommuner eksisterer enkelte steder, men også dette er utfordrende som følge av små og begrensede fagmiljø. Andre offentlige etater som Statsforvalter og fylkeskommune opplever samme utfordring som kommunene.

Samfunnsmessige konsekvenser

Det er en reell fare for at planprosessene og samfunnet stopper opp uten denne kapasitet og kompetanse i kommunene. Næringsliv og privatpersoner opplever utsettelser i arealplan-prosesser og prosjekter som krever eiendomslandmåling. Statistikk viser for eksempel at flere kommuner ikke har kapasitet til å rullere kommuneplanens arealdel og de makter ikke å levere lovpålagte årsversjoner av plandatabaser. Saker som krever eiendomslandmåling hoper seg opp utover gjeldende tidsfrister og får følger for privatpersoner, næringsliv og samfunn. Næringsliv og boligbyggere er nødt til å få sin eiendom matrikulert for å kunne stille eiendommen som sikkerhet når byggelån skal pantsettes. Det sier seg selv at en forsinket oppmåling kan få vidtgående konsekvenser for utbygger, og i verste fall at prosjektet kanselleres.

Statistikk viser at hver tredje kommune i fylket ikke makter å levere databasene med arealplaner etter kravene i plan- og bygningsloven. Innen eiendomslandmåling og matrikkelføring, er det store etterslep. 23 kommuner i fylket har en eller flere oppmålingssaker der tidsfristen for utførelse er utløpt. Fortsatt mangler drøye 10.000 bygninger (bygg som er godkjent for varig opphold) en pålitelig vei-adresse. Denne statistikken viser ikke at kommunene ikke gjør jobben sin. Den viser først og fremst at mangler fagfolk med rett kompetanse til at arbeidet kan gjøres innenfor de krav som gjelder og som samfunnet forventer.

De samfunnsmessige konsekvensene er urovekkende. Mangelen på fullstendig vei-adressering kan i verste fall ha konsekvenser for blålys-etater som må finne rett adresse i beredskapssituasjon. Etableringer i næringsliv kan forsinkes eller i verste fall utebli som følge av manglende innsikt i eller manglende distribusjon av arealplan-informasjon. Privatpersoner kan oppleve forsinkelser i leveranser til sin bolig og kan oppleve at bygging på nye eiendommer forsinkes så mye at det får store konsekvenser for de det gjelder.

Utdanning innen fagområdene

Fylkesgeodatautvalget imøteser en dialog med utdanningsinstitusjoner i regionen som kan tilby utdanning og kompetanseheving innen fagområdene nevnt ovenfor. Universitetet i Tromsø (UiT Norges arktiske universitet) utdanner samfunnsplanleggere ved campus Tromsø. En ny sammensetning eller tilleggsutdanning med større fokus også på arealplanlegging kan være virkemidler som gjør studenter mer attraktive for kommuner og andre som har behov for denne kompetansen i regionen. Nasjonalt er det svært få utdanningsinstitusjoner som for eksempel tilbyr master-studie innen arealplanlegging mens det er flere som tilbyr utdanning innen samfunnsplanlegging (gjelder også UiT).

På samme måte finner man ingen utdanningsinstitusjoner i dag som utdanner eiendomslandmålere i Nord-Norge. Det nærmeste er UiT Norges arktiske universitet som ved campus Narvik har noen mindre enkeltfag innen fagområdet i sine bygg-studier. På nasjonalt nivå er det svært få studietilbud også innen dette fagområdet. Autorisasjonskravet er ikke fullstendig dekket i nåværende studieprogram noe sted og kanskje bare ett eller to studiesteder i landet vil dekke dette behovet.

Fylkesgeodatautvalget for Troms og Finnmark håper fagmiljøene i nord sammen med utdanningsinstitusjonene kan finne fram til gode utdanningsmuligheter i regionen, slik at samfunnet sikres pålitelig og forutsigbar utvikling med tilstrekkelige ressurser og kompetanse.

Typiske arbeidsplasser som har behov for denne kompetansen i fylket:

· Kommunene
· Interkommunale plankontor
· Interkommunale oppmålingskontor
· Statsforvalteren
· Fylkeskommunen
· Finnmarkseiendommen
· Statens vegvesen
· Jordskifteretten
· Forsvarsbygg
· Private aktører innen arealplanlegging og eiendomslandmåling

Kommentarer til denne saken