Vi vet veldig godt når vi bevitner noe som er galt. Vi kan fort gå inn for det som psykologene kaller for moralsk frakobling - der vi stilltiende rettferdiggjør for oss sjøl at det er rett at urett blir begått.

Det er sånn mobbere får fortsette med sin ødeleggelse av andre mennesker. Fordi andre rundt dem rettferdiggjør i sitt stille sinn det mobbeofferet blir utsatt for.

Eller så kan vi koble oss på. Og gjøre noe.

Begge deler er lært atferd. Kan man lære seg moralsk frakobling, kan man sannelig lære seg moralsk tilkobling også. Vi kan lære oss å ta affære for eksempel når unge kvinner går på gata og blir seksuelt trakassert, og utsatt for aggressive tilnærmelser fordi de går i kofte.

Vi vet innerst inne når vi gjør noe galt.

Det skjønte i alle fall en av de to mennene som trakasserte Elle Nystad, Alice Marie Jektevik og deres koftekledde venninner forrige helg også.

For alle vet jo egentlig godt at menn ikke bør følge etter kvinner som avviser dem. Og alle vet jo egentlig at man ikke roper at de samme kvinnene må vise sine samerumper i Storgata.

De som plaget Elle, Alice og deres venner visste jo egentlig det.

«Han ene skjønner at det har gått for langt og prøver å få kompisen med seg bort derfra, men han andre har ikke lyst å gi seg. Han er sikkert 20 centimeter høyere enn meg, en god del større og i humør til å krangle. Plutselig må hodet kalkulere sjansen for at han går fysisk til angrep.” skriver Alice Marie Jektevik i en statusoppdatering på Facebook.

Plutselig må hodet kalkulere…

Den der beregningen der, har altfor mange kvinner tatt i sitt hode. Tanken om at egen grensesetting kan provosere til vold. Spør hvilken kvinne du enn kjenner, de har enten selv vært i en slik situasjon. Eller så kan de fortelle om en søster, tante, kollega eller mor som har vært der.

Bevares, det er ikke bare kvinner som plages av balstyringer uten folkeskikk. Særlig når alkohol er med i bildet.

Skiller du deg ut så kan du nesten garantere for at du blir utsatt for trakassering fra folk som bør få seg kurs i alminnelig mellommenneskelig respekt.

Transpersoner, melaninrike, overvektige, funksjonsvarierte - alle kan fortelle egne historier.

Men kvinner, de får den ekstra gleden av å bli utsatt for forsmådd testosteronbølling fra umodne sjeler som ikke har lært seg å takle avvisning.

Samiske kvinner, melaninrike kvinner, asiatiske kvinner - de får i tillegg hanskes med grabukker i alle aldre som eksotiserer dem samtidig som de forakter deres etniske markører.

Alle disse folkeskikksfattige individene som føler seg berettiget til å plage folk for åpen gate har en mor, en far, en kompis. Tingene de gjør skjer i en offentlighet der alle våre øyne ser.

Alle har vi en rolle vi kan spille for å gjøre våre offentlige rom trygge å eksistere i. Punktum. For selvsagt skal det være trygt og uproblematisk å gå på gata i Tromsø i kofte. Antrekk skal ikke måtte ofres en halv tanke av de samene som bor her i byen.

Og selvsagt - selvsagt - er det fullstendig uprovoserende å bevege seg som kvinne i gjennom byen vår. Uansett hva man har på seg, så er ikke det å være en kvinne en invitasjon til aggressive tilnærmelser.

Det er banalt - og en absolutt selvfølgelighet for de aller fleste mennesker - men det kan åpenbart ikke sies ofte nok.

Foreldre må snakke med sine barn. Det er en del av oppdragelsen å fortelle om hvor ødeleggende seksuell trakassering, samehets, rasisme og mobbing kan være for folk.

Men ærlig talt så er det sånn at man ikke blir bedre enn de vennene man holder seg med. Det vet de fleste av oss av erfaring. Og forskning på blant annet mobbing viser det også.

Kompiser har en egen makt over hverandre. Sånn har det alltid vært. Og er du en kompis, så passer du på at din venn ikke oppfører seg som en hestkuk overfor andre folk.

For å si det på godt nordnorsk.

På Drammen videregående skole har fire unge gutter skjønt det. De har startet et eget prosjekt der de snakker med andre unge gutter om voldtekt og seksuelle overgrep. Et av prosjektets medlemmer, Renas Muhialdin sier til NRK:

– Jeg har ikke lyst til å gjøre som våre foreldre, bare sitte på kanten. Jeg vil gjøre en forskjell.

Det er en tanke flere venner av menn med dårlig selvkontroll bør tenke. Vi kan vedta oss til hundrevis av lover som påtaler seksuell trakassering. Vi kan alle sammen smelle på statusoppdateringer på sosiale medier om at samehets er helt uakseptabelt.

Men gruppedynamikk blant ens egne jevnaldrende er utrolig viktig.

Og det gjelder ikke bare unge folk. Disse negative adferdsmønstrene har festet seg i oss gjennom generasjonene. Det er ikke gjort i en håndvending å endre dem.

Men du kan jo alltids trøste deg med følgende: Hvis du forteller dine venner at det er uakseptabelt å sjikanere unge kvinner i kofte, så er det et mye sterkere signal, enn om hele Tromsø stiller seg i Storgata i demonstrasjonstog.