Gå til sidens hovedinnhold

Målselvlaksen snart utryddet?

Nå har havbrukskonsernene en genuin anledning til å  bidra til bevaring av villaksen fra  sin lønnsomme, bærekraftige produksjon. 

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ny rapport

Den nylig fremlagte NINA-rapport 1971 Innkryssing av rømt oppdrettslaks ovenfor og nedenfor Målselvfossen (WWW nina.no), viser at innkryssingen er like stor oppstrøms som nedstrøms fossen. (Svenning Martin-A, Diserud O. og Karlson S. 2021).

Forskningen er finansiert av SalMar, som også er oppdragsgiver. SalMar er et av landes største oppdrettskonsern med store utbygginger og havbruksinteresser på Senja. Men også NINA (Norsk institutt for naturforskning), Miljødirektoratet og Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget (SUM), har bidratt.

Det er prisverdig av SalMar ASA å finansiere forskning på de negative konsekvensene deres lakseoppdrett har på villaksen i Malangen og Målselva, men summen er «lommerusk» å regne i forhold SalMars investeringer på bortimot en milliard kroner i nye oppdrettskonsesjoner og produksjonsanlegg rundt og på Senja.

SalMar ASAs plan er å bygge det som vil bli et av verdens mest avanserte anlegg for oppdrett, prosessering og bearbeiding av oppdrettslaks. Laksemerdene planlegges lagt nær den sentrale delen av «Malangsleden» hvor både rømt oppdrettslaks og villaksen søker Målsnesfjorden og elveutløpet. Dette er dårlige nyheter for vill-laksen.

Villaksen truet

Genetisk innkryssing fra oppdrettslaks i den opprinnelige målselvlaksen har over flere år vært betydelig. Oppdrettsnæringenes vekst representerer en voksende trussel mot villaksens genetiske integritet. Genetisk innkrysning fra oppdrettslaks ble allerede i 2017 av NINA betegnet som svært alvorlig, og store genetiske endringer ble påvist. Innslaget av rømt oppdrettslaks ble i 2017 estimert til å være over 10 %. (Diserud mfl. 2017)

Målselva ble plassert i tilstandsklasse svært dårlig. SUMs tallmateriale derimot viste, den gang og senere, at kun 0,4 % oppdrettslaks fant veien opp laksetrappa, og at genetisk innkrysning ovenfor fossen derfor var ubetydelig. Laksetrappa fungerte som barriere mot rømt oppdrettslaks mente SUM. Denne konklusjonen bygget på visuell inspeksjon i trappa, drivtelling oppstrøms fossen, og på analyse av innsendte skjellprøver fra sportsfiskere.

Til å skille villaks fra «andre lakser» (hybrider) er disse metodene usikre. Kun gentesting duger. Avkom av rømt oppdrettslaks i naturen ser ut som villaks. Den eneste måten å skille dem fra villaks på er å utføre genetiske analyser. ( Peder Fiske m.fl., NINA 2017)

Genetisk innkryssing

NINA Rapporten viser at Målselvfossen ikke danner noen barriere mot akkumulert innkryssing fra oppdrettslaks. Innkryssingen varierer fra 3,5 % til 7,5% ovenfor/nedenfor fossen i denne undersøkelsen som kun omfatter 120 laks. I 2017-granskinga ble innkryssinga stipulert til over 10%, og omfanget opp til 20 %. Forskerne konkludere derfor med at det ikke er noen forskjell i grad av akkumulert innkryssing av rømt oppdrettslaks, og at det derfor finner sted en betydelig genetisk strukturering av «villaksen» både ovenfor og nedenfor fossen.

I prosjektet ble skjellprøver fra oppdrettslaks av 2012 og 2013 årsklassene fanget i 2018/2019, henholdsvis nedenfor /ovenfor fossen gentestet. Antallet utgjør om lag 1 % av det totale antall laks opp trappa årene 2012/2013. Prøveutvalgets størrelse (121 laks) er for lite til å fastsette genetisk status eller si sikkert om innkryssingen i villaksebestanden gjelder hele vassdraget.

Status for årsklassene i tidsrommet etter 2012/2013 vet forskerne svært lite om. Representative utvalg er ikke gentestet.

Derimot vet vi fra SUMs årsrapporter i tidsrommet at antall «laks» opp vassdraget har steget betydelig. I toppåret 2019 passerte om lag 9.000 «laks» videoovervåkingen i trappa. Ifølge rapportene var det bare noen få oppdrettslaks som passerte. SUM mente (NyeTroms 5.07.2019) at dette skyldtes god forvaltning av vassdraget, mens Gjelsten (Nordlys 08.08 2019) uttalte at økningen skyldtes hans «utkjøp av kilnotfiske» i Malangen og Målsnesfjorden.

Må forskes mer

Den nylig fremlagte NINA Rapporten styrker derimot mistanken om at økningen skyldtes gytende oppdrettslaks som i årene 2010-2019 under «falskt flagg» har passert trappa og gytt sammen med elvas vill-laks. Genetisk innkryssing i hele vassdraget betyr at villaksen i stor grad vil bli påvirket og genetisk degenerert de nærmeste årene. Om dette vet forskerne og SUM svært lite, og det trengs omfattende forebyggende arbeid og forskning for å fastslå status på dagens villaksebestand.

SalMar, Norway Royal Salmon ASA og Wilsgård Fiskeoppdrett AS m.fl. er sentrale aktører som opererer nært Malangsleden og Målselvas utløp. Deres virksomhet er sentrale årsakskilder til spredningen av oppdrettsgener og degenerering av Målselvas villaksebestand.

Må sette ut yngel

Fram til 1993 ble årlig noen hundre tusen ekte lakseyngel klekket og utsatt i elva. Fossenes Elveeierlag sammen med Willy Scheidegger driftet og finansierte tiltaket. Hensikten var å styrke villaksstammen. Arbeidet ble stoppet av Troms Fylkes Miljømyndigheter som den gang mente at elvas stedegne laksestamme var reproduktiv og i vekst, og at klekking og utsetting derfor var overflødig.

I dag er villaksens livsbetingelser under press fra gytende oppdretts- og pukkellaks. Skal villaksbestanden i Målselva reddes, må klekking og utsetting av yngel fra villaks i stor skala igangsettes igjen. Til det trengs en dugnad der oppdrettsnæringen, elveeierlagene, Målselv kommune og fylkets miljømyndigheter må samarbeide.

Nå har havbrukskonsernene en genuin anledning til å bidra fra sin lønnsomme, bærekraftige produksjon.

Kommentarer til denne saken