Norge ble med i NATO fra starten av i 1949. Fordi Norge grenset til NATOs hovedmotstander, Sovjetunionen, innførte Norge begrensinger på de andre NATO-landenes militæraktivitet i Norge. Tankegangen var å ha en balanse i politikken overfor Sovjetunionen mellom avskrekking (norsk opprusting og NATO-medlemskapet) og beroligelse (ikke utenlandske baser på norsk jord, ingen NATO-militærøvelser nær grensen i øst og ingen atomvåpen på norsk jord). Nå er det Russland og ikke Sovjetunionen som er Norges nabo i øst. Fra 2013 til 2021 la den høyredominerte Solberg-regjeringen ensidig vekt på avskrekking og lite vekt på beroligelse overfor Russland, og de sa i det hele tatt ja takk til det meste av det USA foreslo.

På nyåret 2022 vil vi få vite om den nye Støre-regjeringen viderefører Solberg-regjeringens underdanige forhold til USA eller om det blir en tilbakevending til den mer balanserte sikkerhetspolitikken Norge førte tidligere. En ny baseavtale er nemlig underskrevet av tidligere forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fra Høyre, og denne skal behandles og vedtas eller forkastes i Stortinget. I forslaget til baseavtale gis USA eksklusive baserettigheter på de fire militæranleggene Rygge, Sola, Evenes og Ramsund. Den foreslåtte baseavtalen bryter med tidligere norsk sikkerhetspolitikk og er en åpenbar krenkelse av både ånd og bokstav i forsvarsminister Jens Christian Hauges baseerklæring av 5. mars 1949 og av Gerhardsen- og Bratteli-doktrinen om atomvåpen fra 1957 og 1975. For en grundig begrunnelse for dette viser jeg til en artikkel av Halle Jørn Hanssen i Klassekampen 8. desember i år.

En annen sak setter også Norges selvstendighet i forhold til vår store allierte USA på prøve. Den australske journalisten Julian Assange har avslørt krigsforbrytelser i USA ved å offentliggjøre hemmelige papirer. USA krever Assange straffet hardt, og derfor har han i mange år sittet fengslet i et annet NATO-land, Storbritannia. Norge har foreløpig ikke protestert på fengslingen av Assange. Ytringsfriheten og en fri presse står i fare hvis USA vinner fram med å straffe Assange. Norge ga nettopp Nobels fredspris til to modige journalister fra Filippinene og Russland. Vil Støre-regjeringen stå opp for de samme prinsippene også overfor USA, når det altså koster noe?

Noen argumenterer for at vi må føye USA i ett og alt for å sikre oss USAs støtte dersom Norge kommer i problemer i forhold til Russland. Jeg tror ikke underdanighet er nødvendig for det. En stormakt som USA vil aldri hjelpe Norge av takknemlighet for tidligere støtte, men Norge vil få hjelp om det er i USAs egeninteresse. Et lite land får respekt dersom det står opp for egne interesser. Det blir spennende å se hvordan utenriksminister Anniken Huitfeldt fra Arbeiderpartiet og forsvarsminister Odd Roger Enoksen fra Senterpartiet takler forholdet til USA. Så langt har det vært lite engasjement i disse sakene om baseavtalen og Assange fra de to regjeringspartiene i Nord-Norge.