Siv Mossleth (SP) beskylder meg for splitt og hersk, når jeg påpeker det åpenbare: Nord-Norges viktigste næringsvei er fullstendig nedprioritert av hennes egen partileder. Som kandidat til Stortinget vil jeg alltid stå opp for det som er soleklare interesser for landsdelen min.

Mens Mossleth har turnert stortingsrestauranten i hovedstaden og rottet seg sammen med EØS-motstanderne i SV og Rødt, har jeg reist Nordland rundt og snakket med folk og næringsliv. Jeg får høre det samme langs hele kysten. Sjømatnæringa har skapt mange nye jobber, optimisme og vekst i mange lokalsamfunn.

De forteller også om ei næring som kan vokse mye mer. Etterspørselen globalt øker. Frem mot 2050 vil det bli tatt opp fem ganger mer mat fra havet. Gjennom EØS har vi svært lav toll på norsk sjømat til resten av Europa. Men tollen er høyere for bearbeidet fisk enn den som sendes ut hel.

Det gir seg utslag i at norsk sjømat i dag står for 20-30 000 jobber i resten av Europa innen videreforedling til ferdige fiskeprodukter. Mange av jobbene er i land som Storbritannia og Polen. Derfor går jeg tydelig inn for at vi skal forhandle ned tollen på bearbeidet norsk sjømat i forhandlingene med Storbritannia som er inne i sluttspurten nå. Fordi det er i vår interesse.

Det er også fordi jeg lytter til næringslivet og jobbskaperne i landsdelen vår. Selvfølgelig er det riktig at vi kan skape tusenvis av nye jobber innen sjømat. Det handler om toll, men også teknologisk utvikling og insentiver til å lande mer levende fisk for bedre tilgang på råstoff året rundt.

Det spesielle er at Senterpartiets leder Slagsvold Vedum har satt ned foten for å forhandle ned tollen på fisk. Han sier «vi har ikke en ost å gi» i forhandlingene med Storbritannia. En eneste ost er altså mer verdt enn å skape tusenvis av nye jobber i Nord-Norge og langs hele kysten vår. For meg sier det svært mye om prioriteringen av Nord-Norge fra Senterpartiets side.

Landbruket i nord har ingenting å frykte. Det er uaktuelt å ofre norsk landbruk. Men for Vedums del er selv fri import av særbritiske landbruksprodukter som Stilton og Cheddar en rød klut. Disse ostene har ikke engang en naturlig norsk konkurrent.

Jeg vil nødig stille noen i forlegenhet. Men jeg mener det er på sin plass å minne stortingspolitikeren for Nordland på at hun representerer Norges største sjømatfylke, og Norges fjerde største eksportfylke. Hele 13% av alle sysselsatte i privat sektor i Nordland er innen sjømat. Resten av Nord-Norge ligger på omtrent samme nivå.

Folk og næringsliv sier tydelig ifra. De vil ikke eksperimentere med EØS-avtalen. Og de vil ha best mulig markedsadgang for bearbeidet norsk sjømat slik at vi kan skape enda flere jobber. Hva med å lytte til dem?