Lula da Silva vant valget i Brasil, et land større enn USA, med over 200 millioner innbyggere, der det er en avgrunn mellom de mektig rike, de velstående og de forferdelig fattige. Han var president fra 2003 til 2011 og klarte altså å bli gjenvalgt, noe som viser at han som tidligere stifter av fagforeninger og arbeiderpartiet og hans engasjement for å være et redskap for å gi den fattige delen av befolkningen bedre levekår, fremdeles har troverdighet i befolkningen.

I disse dager er det kommet en 600 siders biografi om Berge Furre – Eit liv i rørsle av journalist og historiker Arnhild Skre. Boka fikk med en gang velfortjent svært rosende omtale i to store anmeldelser, av John Peter Collett i Dag og Tid ( 21.10) og av Rune Slagstad i Klassekampen (22.10).

Det er mye å ta av når et så mangslungent aktivt liv skal framstilles: For vårt universitet er det viktig at han var den første som ble ansatt på historie, allerede da kjent som prestestudenten som ble aktivist og blant lederne for opposisjonen mot Arbeiderpartiets utenrikspolitikk, mot NATO medlemskapet og den kalde krigens logikk og blant stifterne av partiet som nå heter SV. Historieseksjonen mistet han til Stortinget i 1973, etter at han hadde vært en utrettelig taler mot norsk medlemskap i EU, som gjorde at hans venstresosialistiske parti fikk 16 representanter på Stortinget. Berge Furre fullførte sine teologiske studier og ble ordinert til prest i 1998 av den nå nylig avdøde, første kvinnelige biskop, Rosemarie Kõhn.

Ett forhold har begge de ovenfornevnte anmelderne ikke gitt plass til fra den rikholdige biografien: Berge Furres forhold til Brasil, hans beundring for Lula da Silva og Lulas beundring for det Berge Furre sto for. Da han var vel over 60 ønsket Furre å konkretisere sitt livslange engasjement for internasjonal solidaritet og likeverd mellom mennesker. De søramerikanske frigjøringsteologenes kamp mot fattigdom var en inspirasjon. Han studerte portugisisk og søkte studieopphold i Brasil, sammen med sin kone Elisabeth. Han ville studere den pinse-karismatiske kristne bevegelsen som har gått som en epidemi fra kontinent til kontinent, og særlig har fått stor oppslutning i Brasil.

Men igjen var det politikeren som våknet. Ved siden av det velordnede og velstående Brasil så de to fattigdom, analfabetisme, favelaer, korrupsjon og sosial uro. De ble sterkt involvert i Movimenta Sem Terra, de jordløses bevegelse. En prosent av jordeierne eide nesten halvparten av all jorda. Berge Furre var faglig leder for en historiker-reise til Brasil, der han var veiviser til områder der fattige jordløse bønder hadde skapt landsbyer av svarte plasttelt og gått i gang med å dyrke jord i utkanten av storgods, der jorda ikke var dyrka. De ble jaget bort av politi, men gikk alltid i gang på nytt. Jeg var med på den reisen. Et av de siste historiske arbeidene til Berge Furre var en artikkel som het «Brasil og den gode jord».

Berge Furre har skrevet Vårt århundre- Norsk historie 1905-1990, alltid på historiefagets pensumlister ved våre universitet. I 2006 ble dette verket oversatt til portugisisk i Brasil. Når det gjaldt politisk strategi ble «den norske modellen» stadig framhevet, også av Lula da Silva selv, som gjentatte ganger i løpet av sin presidenttid, ifølge Skre, viste til utviklingen i Norge. Interessant for Brasil var hvordan det kunne skapes en allianse mellom sosialdemokrater og bønder, hvordan en kunne bygge en velferdsstat og hvordan statlig politikk kunne utformes i forhold til naturressursene.

Lula da Silva vant valget. Får han fred til å utforme sine løfter i forhold til bevaring av regnskogen i Brasil, som betyr så mye for klimaet i verden? Norge er sterkt beredt til å betale avlat til regnskogfondet, for vårt eget lands synder når det gjelder bidrag til utslipp av skadelige klimagasser.