Det største problemet, slik jeg ser det, for forståelsen og forvaltningen av motorferdselloven, er rikspolitikernes og statsforvaltningens evne til perspektivforskyvning. I denne sammenheng det å se problemet fra brukernes side med den kultur, historikk og erfaringene som ligger bak.

Når media og byråkrater ensidig i snart to generasjoner har fremstilt skuterkjørere i et rabulistisk og miljøkriminelt perspektiv, blir det et offentlig og medieskapt inntrykk og bilde som har fått sette seg, bygd på noen få episoder i den store sammenhengen. Et avtrykk som skaper dårlig rykte hos den nødvendige kjøttvekta og den lovgivende forsamling for en lovgivning tilpasset våre behov og områder.

På den andre siden kan vi i media beundre idyllen på Oslofjorden, der skipperen med loven i hånd koser seg med en øl eller tre, i en snor efter en båt, helt lovlig med den andre hånda på roret. Det fantes en tid, at så du så en full person i Syden, så var det en nordmann. Det var fordi vedkommende ikke var vant med den frie tilgangen til alkohol. Det er ikke noe man ser i dag, vi oppfører oss ordentlig som europeere flest. Slik er det med motorferdsel også.

Etter hvert har det vokst frem en kultur der fornuftig bruk av snøskuter og ATV er kommet for å bli, noe statsforvaltningen og friluftsorganisasjonene har valgt å se helt bort fra. Det blir et klassisk eksempel på demokratisk underskudd, der mindretallet som har skoen på hverken høres eller sees. Flertallets diktatur bestemmer størrelsen på den trange og smale skoen folket som bruker skuter og ATV påtvinges sin føtter. Et flertall skapt av et enda mindre mindretall med god og innsikt i hvordan de på en subtil måte kan påvirke de rette steder for å få sin vilje. Da oppstår misnøyen og frustrasjonen vi ser vokse; dag for dag, og vinter for vinter.

Ser i avisen Sagat at Kautokeino kommune har motsatt seg både Miljødirektoratets og Statsforvalterens vilje hva gjelder Statsforvalterens belæring om de nye fortolkninger av motorferdselloven.

Sp-stortingsrepresentanten Ivar Prestbakmo blir sitert i Folkebladet 1. desember: "Prestbakmo sier til slutt at det kan ikke være slik at statlig byråkrati bruker tid og ressurser til å fortolke lover og regler etter eget forgodtbefinnende, på en slik måte at det primært gjør livene vanskeligere for vanlige folk, reduserer livskvalitet og setter lokaldemokratiet ut av spill."

Nå forventes det ikke bare ord, men konkret handling for det som loves før et valg. Endringer som svarer til folks krav, og ikke bare symbolendringer som byråkratene slår ihjel straks de er vedtatt.

Det vil være sårt tiltrengt goodwill både for politikere og forvaltning, der tilliten i disse dager er mer enn tynnslitt. Så vil det også være en anerkjennelse av sunt folkevett, noe som det aldri skader å vise respekt for.

Vi kan se at når Kautokeino kommune opponerer, så kommer Statsforvalteren med en gang frem med diplomatkortet og lover ny gjennomgang etter at en samstemt kommuneledelse protesterte heftig og høylytt.

Et opprør kraftig nok til at det førte til et lite jordskjelv i departements- og Statsforvalter-korridorene, slik at byråkratene gjorde et hopp på sine kontorstoler, for å se litt humoristisk på det..

Hva enden på visa blir er ikke godt å si, men håper det ikke blir som i skillingsvisene i «Frem fra glemselen», for de som måtte huske det.