Vi mennesker er avhengige av landbruks- og skogsprodukter for å produsere mat, fiber og energi. Pandemien og nå krigen i Ukraina har vist oss at vi er sårbare i Norge. For å bli mer hardføre må vi dyrke mer og i større deler av landet. Men da trenger vi mer kunnskap og forskning som kan svare på utfordringene vi har og får i fremtiden. En ny forskerskole for stipendiater skal sørge for at forskningen kobles tettere til bl.a. landbruksprodusenter i nord.

Vårt behov for mat, fiber og energi øker. Samtidig har pandemien og invasjonen av Ukraina vist oss at tilgang på rimelig og sunn mat er sårbart når forsyningslinjer for gjødsel energi ikke er som før. Vi kan ikke lengre ta import av mat for gitt, selv ikke med velfylte lommebøker.

I Norge er vi under 50 % selvforsynt med mat når vi ser på hva vi forbruker av det vi selv produserer . For å bli mer selvforsynte må vi bruke hele Norge, også det kalde nord.

I Troms drives verdens nordligste, kommersielle grøntproduksjon. På 69 grader nord er det mindre sykdommer som påvirker avlingene. Vi klarer å produsere en avling med flere tusen tonn poteter og grønnsaker på tre korte, hektiske sommermåneder. Men det arktiske klimaet gir også mange utfordringer som må løses kontinuerlig. Til dette trenger vi ny og relevant kunnskap. Da er samarbeid med forskere som forstår planteproduksjon i arktiske strøk essensielt. Vi trenger forskere som forstår våre utfordringer for å holde i gang og utvikle produksjonen. Vi trenger rett og slett mer forskning som er matnyttig for matproduksjonen – både i Nord-Norge og resten av Norge.

Vi kan tenke på planter og alger som små fabrikker som produserer energi i form av sukker, samt andre, for oss nyttige produkter, i tillegg til oksygen. Det gjør de ved å bruke sollys, vann, karbondioksid og mineraler. I tillegg er plantene proppfulle av godt kjente vitaminer eller antioksidanter. Det finnes også mange mindre kjente stoffer i planter som mennesker har nytte av, og noen av disse blir det laget spesielt mye av under arktiske lys- og temperaturforhold.

For å nyte hele produksjonskapasiteten av fotosyntesen kreves det forskning og dialog med relevante næringer for å utnytte forskningsresultater. I 2022 ble det satt i gang en ny, nasjonal forskerskole «Photosyntech» som ledes av UiT Norges arktiske universitet, som skal ivareta begge deler. PhD-studentene som deltar i Photosyntech har bakgrunn innenfor biologi på fotosyntese-utførende organismer, altså planter og alger.

Vi forventer at mange av de unge forskerne vil forske på problemstillinger som er relevante for næringene i sin fremtidige karriere. I den nye forskerskolen vil de komme i kontakt med næringslivspartnere allerede mens de tar doktorgraden. Da vil de kunne få et innblikk i utfordringene i matproduksjon og lære hvordan deres forskning kan føre til nye løsninger. Studentene skal møte næringen gjennom utplasseringer, seminarer og workshops for «kollektiv læring». Innsikten i hverandres utfordringer vil bli et viktig produkt av forskerskolen. Suksessen til skolen vil bli større jo flere bedrifter den kommer i kontakt med.

Hva er en forskerskole?

  • En forskerskole skal gi de som går forskerutdanninger bedre nettverk og kompetanseheving
  • Den er et midlertidig, systematisk studie- og forskningsprogram med sikte på å oppnå en doktorgrad
  • En forskerskole pleier å være fokusert på et aktuelt tematisk område
  • Siden 2008 ble det gjennomført 22 forskerskoler i Norge, i ulike fagfelt, 7 av disse innen matematiske fag og naturfag