Dette er historien om den lille manns ønske om å få lov til å selge en kopp kaffe til solbadende tromsøværinger i Telegrafbukta. Og om et formannskap som sa nei, men egentlig mente ja, og dermed åpnet døra på gløtt.

Khader Zouorb er en driftig mann, og har allerede etablert to utsalgssteder for mat i byen. For en tid tilbake fikk han en ny forretningside: salg av kaffe og mat i Telegrafbukta. Det skulle vise seg å ikke bli enkelt.

Mot seg har han fått en liten hær av byråkrater i Tromsø kommune, som tauer den tiltakslystne palestineren inn i regelverk, prinsipper og en forvaltningsplan som lenge har vært underveis, men som ennå ikke har sett dagens lys.

Zouorb gir seg imidlertid ikke så lett. Etter at kommunens administrasjon hadde vendt tommelen ned flere ganger, fikk han en idé. Kanskje var han inspirert av saken om Arctic Center? I alle fall fikk han startet en underskriftskampanje han også, for samler man 300 underskrifter, kan man kreve å få saken behandlet av politikerne.

Det var en god strategi, for det er mange som har vært kaffetørste en soldag i Bukta. Men idéen ble mislikt i kommune-administrasjonen. Friluftsrådgiver Henrik Romsaas, som har ført en omfattende korrespondanse med Zouorb om saken, sa i et intervju med Nordlys tidligere i år at han reagerte på underskriftskampanjen, fordi Zouorb gjorde det av egen kommersiell interesse.

Som om underskriftskampanjer kun er forbeholdt dem som er imot kommersielle interesser.

Romsaas gikk i intervjuet langt i å slå fast at det ikke blir noe av kaffekonteineren til Zouorb på parkeringsplassen i Bukta, i alle fall ikke denne sommeren. For prosesser som dette tar veldig lang tid, og forvaltningsplanen er slett ikke ferdig, sa Romsaas, og viste til zip-line saken.

Det er ikke bare forvaltningsplanen som er stablet som en uoverstigelig mur foran den tiltakslystne innvandreren. Kommunen har nemlig mer på lager. Å bruke tre meter av parkeringsplassen er et problem, en strømkabel kan også bli et problem, man frykter forsøpling av området så Zouorb blir pålagt å rydde, for sikkerhets skyld hele Telegrafbukta, og ettersom det blir mer søppel i avfallskonteinerne også, må han belage seg på å betale kommunen for ekstra bryderi med å tømme dem.

Så må Opplysningsvesenets Fond inn i bildet, og fordi fondet faktisk eier området må det også avgi en uttalelse, formodentlig etter lang og grundig saksbehandling der i gården også.

Fylkeskommunen skal også ha et ord med i laget, og deretter er det Miljødirektoratets tur. Siden området er såkalt statlig sikret friluftsområde, må det søkes om omdisponering av området. Intet mindre.

For lesere som nå lurer på hvor vi befinner oss i løypa: saken dreier seg fortsatt om servering av en enkel kopp kaffe med en matbit til.

Og nå er vi kommet tilbake til utgangspunktet: kommunens forvaltningsplan. For det er slett ikke sikkert at den, på dette tidspunktet, er ferdig den heller.

Ringen er sluttet. Muren foran Zouorb står støtt. Og kaffen hans er for lengst blitt kald.

Slik kunne det blitt, men nå fins det håp.

For selv om flertallet i formannskapet sa nei til planene slik de foreligger, fordi det er uavklarte forhold rundt saken, så er de positive til kaffesalg i Telegrafbukta!

Godt nytt for Khader Zouorb er det også at politikerne gjennomskuet det byråkratiske tullballet for å stanse idéen hans. I formannskapsmøtet fikk saksbehandlerne til kommunen virkelig det glatte lag. I sjelden klartekst kom det fram hva politikerne mente om den ytterst negative holdningen i dokumentene. Ord som provoserende, over-problematisert og lite løsningsorientert ble brukt. Deretter sendte et enstemmig formannskap saken tilbake til administrasjonen. Marsjordren er klar: gå i dialog med Khader Zouorb, og finn løsninger!

Nå kommer kaffekoppen opp i kommunestyret 26. mai.