Gå til sidens hovedinnhold

Look to Bodø!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tromsø har i mange år, og med rette, kunne titulere seg som en kulturby. De tidligere ordførerne Erlend Rian og Hermann Kristoffersen var begge sitt ansvar bevisst for å sikre byens kulturliv nødvendige forutsetninger for å kunne utvikle seg, vokse og ikke minst la seg inspirere av gjestende kunstnere av høy nasjonal og internasjonal klasse.

Tromsø Kulturhus var, da det stod ferdig til innvielse i 1984, kanskje Norges mest avanserte flerbrukshus. Kulturhuset tjente i mange år som en smeltedigel mellom amatører, semiprofesjonelle og profesjonelle aktører fra inn- og utland.

Hålogaland Teater (HT) fikk med Kulturhuset sitt etterlengtede faste tilholdssted med verksted, prøvesal og tilgang til to scener, Lillescenen og Hovedscenen. Like fullt skulle det vise seg at denne løsningen som leietaker i et flerbrukshus ikke var tilfredsstillende, hverken praktisk, logistisk eller kunstnerisk. HT ble etter hvert hørt og det samme ble Kulturhuset, og etter et godt samarbeid mellom Staten ved Kulturdepartementet (KUD), Troms Fylkeskommune og Tromsø kommune, kunne HT flytte inn i eget hus ved Strandveien i 2005. Og resten er historie.

Uten å ta hele historien fra Bodø, så tjente Kulturhuset på Aspåsen byens kulturliv på en grei måte. Men framveksten av et mer profesjonelt preget kulturliv gjorde det nødvendig å tenke nytt – helt nytt!

Ideen om et kulturkvartal i sentrum av Bodø, som både skulle romme bibliotek/litteraturhus, og et konserthus med flere saler/scener, ble lansert. Til tross for trang kommuneøkonomi, et kommunevalg som gav et nytt flertall i forhold til de som opprinnelig hadde vedtatt ønsket om nye bygg, klarte Bodø kommune ved ordfører Odd Tore Fygle og deretter ordfører Ole Henrik Hjartøy å lose det gigantiske prosjektet vel i havn, med støtte fra Staten ved KUD og Nordland Fylkeskommune. Og resten er historie – kunne jeg ha skrevet.

MEN, mens mange i Tromsø og resten av Nord-Norge er godt kjent med Bodø/Glimts suksess, er det ikke like mange som har den samme kunnskapen om «forvandlingen» av Bodø. Siden startskuddet for byggingen av Stormen gikk, i seg selv et prosjekt til kr 1,2 mrd., er det investert samlet for mer enn 10 mrd. i en radius på bare noen få kilometer fra hovedscenen i Stormen. Butikk- og kontorlokaler, næringsarealer, infrastruktur i Bypakke Bodø, hoteller og leiligheter har langt på vei allerede skapt en ny by. Og det lenge før realiseringen av gigantprosjektet «Ny by, ny flyplass» og arbeidet med å omdanne Bodø til SMART City.

Og som om det ikke skulle være nok, ble Bodø i 2019 utpekt som Europeisk Kulturhovedstad i 2024.

Hvordan er denne transformasjonen fra en «søvnig»/selvtilfreds fylkeshovedstad til en levende og attraktiv kulturby mulig?

Det er flere forhold som har spilt inn. Følt krise og «et sannhetens øyeblikk» knyttet til lokaliseringen av F-35 på Ørland, kan være ett forhold. Et annet er et musikkliv som tross kummerlige kår hevder seg nasjonalt. Videre Musikkfestukas innsats over mange år med å bringe store kunstnere til byen.

Et fremoverlent næringsliv, som tidlig så kulturen som en attraktiv medspiller for god næringsutvikling.

Men ikke minst vil jeg trekke frem den politiske ledelsen i Bodø kommune og Nordland Fylkeskommune. De to nevnte ordførere, og dagens ordfører Ida Pinnerød, har operert i en fin balanse mellom optimisme og realisme. Dialogen med Nordland fylkeskommunes politiske ledelse, nå i de senere årene representert med fylkesrådsleder Tomas Norvoll, må også ha vært svært god.

Det er også god grunn til å berømme administrasjonen i kommunen og fylkeskommunen for å ha landet disse store, komplekse og visjonære prosjektene.

Hva kan så Tromsø lære fra de vellykkede, men sikkert også krevende prosessene i Bodø?

Fra vår egen historie i Tromsø vet vi at vi lykkes best når vi står sammen, enes om prioriteringer og når det politiske lederskapet er modig og visjonært.

Flyttingen av Polarinstituttet fra Oslo til Tromsø, Rådhuskvartalet og HT sitt spesialiserte teaterbygg er gode eksempler.

Som styreleder ved HT den gangen vet jeg at det er mange å takke for at vi fikk vårt eget teaterhus. Pågangsdyktige mennesker i staben i Tromsø kommune og Troms fylkeskommune, som sammen med den politiske ledelsen representert med fylkesordfører Ronald Rindestu og ordfører Hermann Kristoffersen la tilstrekkelig kraft og tyngde til for at prosjektet med nytt teaterbygg fikk sin plass på Statsbudsjettet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Arktisk Filharmoni leverte på vegne av Tromsø kommune 31. desember 2020 sin søknad om status som nasjonalt kulturbygg for det planlagte konserthuset Arctic Concert Hall, og derigjennom søknad om statsstøtte.

Prosjektet har bred politisk støtte i Tromsø kommune. Særlig gledelig er det å se at ordfører Gunnar Wilhelmsen på vegne av posisjonen har tatt en aktiv rolle for realisering av dette viktige prosjektet, og han følger dermed opp tidligere varaordfører Jarle Aarbakkes gode innsats for prosjektet – og Arktisk Filharmoni – gjennom flere år. Men ønsket om et konserthus er også godt støttet av opposisjonen, blant annet representert ved Høyres Anne Berit Figenschou og Erlend Svardal Bøe, samt Venstres Morten Skandfer.

Saksbehandlingen i Kulturrådet og Kulturdepartementet er i gang. Arctic Concert Hall konkurrerer med 31 prosjekter fra hele landet. Oppskriften for å lykkes er selvsagt primært en godt begrunnet søknad. Men minst like viktig er at prosjektet har bred støtte fra hele regionen og landsdelen – som Bodø opplevde i forhold til sitt ønske om å realisere både konserthus og bibliotek i sin tid, og ambisjonen om å bli Europeisk Kulturhovedstad i 2024.

ADDENDUM:

Om stedsutvikling og kulturturisme:

Den spanske byen Bilbao var på 1980- og begynnelsen av 1990- tallet i dyp krise. Industrien flyttet ut, økonomien var presset og arbeidsledigheten var på 25 %. Midt i denne krisen bestemte de lokale myndighetene seg for å investere 700 millioner kroner i et museum. I 1997 åpnet Guggenheim-museet i Bilbao, som de første tre årene gav 4 milliarder kroner i økonomiske ringvirkninger for regionen, 800 millioner kroner i skatter og mange nye arbeidsplasser. Museet har årlig nærmere 1 million besøkende – og mer enn 80 % av Bilbaos turister sier at de kom dit på grunn av museet.

Kommentarer til denne saken