Gå til sidens hovedinnhold

Lønnsfest og maktarroganse

Utidig lønnsfest i fylkeskommune som snart blir splittet opp

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Det er en merkelig moral som nå kommer til syne blant våre ledere i den offentlig finansierte Troms og Finnmark fylkeskommune.

Midt i en pandemi der arbeidsfolk i privat sektor enten har mistet jobben eller fått redusert sin levestandard, blir det kjent at man har iverksatt et lønnshopp til direktørene i fylkeskommunen på over 200.000 kroner.

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) forsvarer de høye lønningene til lederne i Troms og Finnmark fylkeskommune. Han presiserer at det ikke er lønnsøkning på eksisterende stillinger fra de tidligere fylkene, men nye åremålsstillinger som de har søkt på, der lønna er fastsatt av et tilsettingsutvalg.

I tillegg til de fem direktørene i toppen har ytterligere 30 ledere på alle nivåer i den nye fylkeskommunen fått økt sine lønninger med inntil 100.000 kroner.

Det er begrunnet med økt ansvar. I realiteten er det mangel på måtehold. Som fremstår som fullstendig ulogisk når all politisk retorikk handler om når de to fylkene skal splittes opp igjen. At man har hatt et merarbeid er ikke troverdig. Ledelsen har i praksis sabotert et stortingsvedtak, og operert med to separate fylkeskommuner i påvente av et forventet regjeringsskifte om få måneder.

Politikerne fra SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet driver med dobbeltkommunikasjon. De rigger seg for oppsplitting og har stanset alle prosesser for å bygge fylkene sammen. Men de bevilger store lønnsøkninger, og argumenterer med at dette må de gjøre fordi Troms og Finnmark har blitt ett fylke. Det er farlig nær grensen for en fornærmelse mot innbyggernes intelligens.

Vi legger merke til at Senterpartiets fylkesråd for økonomi, Anne Toril Eriksen Balto er den som går i bresjen for lønnsøkningene. Det gjør hun samtidig som hun representerer partiet som skal være garantisten for å oppheve storfylket. Et faktum som burde gjøre store lønnshopp helt unødvendig.

Den uunngåelige konklusjonen er som følger: Lønnsøkningen er ikke rasjonelt begrunnet på noen som helst måte. Dette er personer med tilgang til fellesskapets kasse som har stukket sugerøret dypt ned i den, og forsynt seg rikelig.

Det er maktarroganse, det er elendig symbolbruk og det kommer til å øke politikerforakten. Man kan ikke opptre på en slik måte samtidig som man klager over mangel på penger til fylkesveier eller vedlikehold av bygningsmasse som råtner på rot.

Når de to fylkene går hver til sitt, vil lønna følge med. Fylkestoppene kan i september trolig sprette champagnen over at arbeidet med å oppheve storfylket har lyktes. Da kan de også feire at de har sørget for å belaste lønnsbudsjettene med mange millioner kroner de neste årene i henholdsvis Troms og Finnmark fylke. Det vil gi mindre penger til andre formål og gå på bekostning av tjenestetilbud og velferd.

Fylkesrådet i Troms og Finnmark har uansett oppnådd en viktig ting. De har levert nye og bunnsolide argumenter for hvorfor fylkeskommunen bør legges ned så raskt som overhodet mulig.

Kommentarer til denne saken