Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Med rik nordnorsk språkflora og livlig fantasi skyter forfatter Alf R. Jacobsen den 4. januar med tungt skyts mot regjeringen. Kanoene er imidlertid feil innstilt. Mesteparten av kritikken rammer den forrige rødgrønne regjeringen. Den som dagens statsministerkandidater Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum satt i.
Det var den rødgrønne regjeringen som la ned marinebasen Olavsvern i Tromsø. Det var utenriksminister Gahr Støre som ble avslørt i å føre direkte samtaler med terroristorganisasjonen Hamas. Det er venstresiden som lar «møkk, slog og malmstøv» stå i veien for mer industri og mineralutvinning i nord. Og den tidligere AP-statsråden Terje Røed-Larsen er det nok ingen andre enn han selv som kan svare for.
Det er helt tydelig at Jacobsen har sovnet av da han leste Nordområdemeldingen. For der ligger det store lovnader om infrastruktur i Nord-Norge; flyplasser, vei, bredbånd, havner. Dette skal følges opp i Nasjonal transportplan som kommer i mars og i påfølgende budsjetter, i tillegg til den historiske veisatsingen som hittil er gjennomført. Samferdselsbudsjettet er økt med 80 prosent siden Høyre kom i regjering. Mye av dette har gått til Nord-Norge.
Hadde Jacobsen holdt seg våken litt lengre, hadde han fått med seg lanseringen av et nyskapende nordnorsk investeringsfond og en pott for unge grundere i Nord-Norge, som svar på innspill fra 50 nordnorske ungdommer. Det vil bidra til at nordnorsk næringsliv kan utvikle seg og skape enda flere arbeidsplasser. Nordområdepolitikken handler om å ikke se på oss selv som en utkant, slik Jacobsen prøver å fremstille Nord-Norge som. Men som sentrum for Norges fremtidige verdiskaping, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Så har også veksten og jobbskapingen vært høyere her enn i resten av landet de siste ti årene. Det viser at potensialet er stort og mulighetene mange.
Det blir riktig teatralsk når Jacobsen kobler hvem som sitter i statsministerstolen med det tragiske forliset av en fregatt. Det er umulig å underkjenne at denne regjeringen har økt forsvarsbudsjettet med 30 prosent. Det skyldes harde prioriteringer som den rødgrønne regjeringen med Gahr Støre og Slagsvold Vedum ikke ville ta. Blant nyanskaffelsene er ubåter, kampfly, P8 overvåkingsfly, styrket landforsvar i Troms og Finnmark, for å nevne noe. De neste åtte årene skal det investeres for ytterligere 190 milliarder kroner i nye våpensystemer og nytt materiell i Forsvaret. Det blir en kontrafaktisk historiefortelling å påstå at Forsvaret svekkes og at fiskeriflåten utgjør forsvarsevnen vår.
Under Solberg-regjeringen har vi prioritert mer av bistanden over på humanitær nødhjelp. Altså husly, rent vann, mat, tepper for å redde liv og helse til mennesker som er rammet av krig og naturkatastrofer i fattige land. Det bør vi ha råd til. Vi har konsentrert bistanden på færre land og temaer og innført sterkere kontroll med midlene. Blant annet krevde vi tilbakebetaling i 2016 av midler som var gått til en palestinsk organisasjon som drev med anti-semittisk propaganda.
Til sist tilkjennegir Jacobsen et dystopisk syn på pandemien. Det må han gjerne ha. Men med Høyre og Erna Solberg i statsministerstolen har vi styrt Norge trygt gjennom en rekke kriser. Oljekrisen i 2014, flyktningkrisen i 2015 og koronakrisen nå. Vaksinene rulles nå ut i hele landet og vi ser starten på slutten av pandemien. Norge har ifølge en oversikt i BT færrest antall døde pr innbyggere i Europa og nest lavest fall i verdiskaping (BNP) i verden. Dette vil Jacobsen sikkert også se mørkt på, men han ville hatt det mye mørkere i et hvilket som helst annet land.