Livet etter korona

NATURLIG: Det er naturlig for oss mennesker å håndhilse, som dette bildet med FHI-direktør Camilla Stoltenberg, helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg, illustrerer. Vil vi håndhilse like mye som før når koronaviruset er borte?

NATURLIG: Det er naturlig for oss mennesker å håndhilse, som dette bildet med FHI-direktør Camilla Stoltenberg, helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg, illustrerer. Vil vi håndhilse like mye som før når koronaviruset er borte? Foto:

En vakker dag, kanskje om ikke altfor lenge, er koronaviruset bekjempet. Hvordan blir den nye normalen da?

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.I snart ni måneder har vi levd i unntakstilstand. Noen mer enn andre. For noen har det vært en kamp på liv og død. For mange har krisa vært en knallhard kamp om å ha et levebrød. En kamp om å få endene til å møtes, om å holde hodet over vann.

Det meste er relativt, men de fleste av oss her til lands har tross alt sluppet billig unna. Vi som har beholdt helsa, våre nærmeste og levebrødet kan i bunn og grunn ikke klage. Derimot kan vi alle lengte mot ei ny tid, med god grunn.

For omveltningene har vært store, for hele samfunnet og for alle i samfunnet, også i historisk sammenheng. Ikke bare har arbeids- og næringslivet endret seg dramatisk på kort tid: På det sosiale planet møtes vi langt sjeldnere. Vi reiser nesten ikke, vi håndhilser ikke, vi klemmer bare de aller nærmeste, vi går ikke på konsert eller fotballkamp. For å nevne noe.

Det er mange trivielle ting, som vi tidligere har tatt for gitt, som blir undertrykket for tida. Jeg er spent på hva dette gjør med oss som mennesker og som samfunn. Hvilke ettervirkninger har det for eksempel for psyken vår å leve med sosial distansering og mange restriksjoner i lengre tid? Noe sier meg at det blir mer enn én studie om dette temaet.

Noe av det vi har mistet, vil komme tilbake. Noe vil trolig komme kjapt, mens noe vil ta mer tid. Noe kommer trolig tilbake i andre former, mens noe sannsynligvis blir borte eller endret for godt. Men hva kommer tilbake og hva blir nytt? La oss spekulere litt:

Kommer vi til å håndhilse like mye som før når viruset er borte? Helsedirektør Bjørn Guldvog har stilt spørsmål om det er lurt å håndhilse på så mange i framtida. Logikken er enkel: Færre håndtrykk vil redusere og forebygge smitte, også av andre virus.

Jeg tror det er et såpass stort savn etter normalitet hos de fleste at håndhilsing og ikke minst klemming vil komme relativt fort tilbake. Kanskje blir vi litt mer restriktiv med hvem vi håndhilser på og i hvilke sammenhenger, men disse gestene er et så viktig sosialt lim mellom mennesker at det stort sett vil trumfe smittefrykten, tror jeg.

Til gjengjeld er det lov å tro og håpe på at vi tar med oss «den nye håndhygienen». Håndsprit og hyppig håndvask er kommet for å bli. Det er et tiltak som praktisk talt ikke har noen nedside, men desto større gevinst.

Munnbind er en annen sak. Det skaper distanse mellom folk. Hvis vi etter korona-stormen kan nøye oss med å bruke munnbind i de sammenhengene hvor det gir mest effekt, for eksempel på offentlig transport, vil det nok være et fornuftig kompromiss.

Hvis det er et stort sug etter å håndhilse og gi hverandre en klem, er det i alle fall mye som tyder på at vi er mange som savner å kunne møtes på «gammelmåten». Eremitt-tilværelsen passer de færreste. Selv for de som stortrives i eget selskap, kan det bli for mye av «det gode».

Digitale møter, digitale konserter og digitale julebord kan aldri konkurrere med ekte vare. Møtene mellom mennesker, ansikt til ansikt, har så mange lag og så stor verdi. Det er lett å glemme når vi har muligheten, men blir veldig tydelig når vi ikke har den.

Min spådom er at utelivet og kultur- og idrettsarrangementer vil få en sårt etterlengtet opptur, kall det gjerne en ketsjupeffekt, når demningen først åpnes. Også andre bransjer, hvor tilstedeværelse og menneskelig kontakt betyr noe, vil også kunne få et løft.

Alt blir ikke som før, men når «frigjøringsdagen» kommer, er det lov å tro at vi er blitt mer bevisst verdien av god, gammeldags sosialisering. Da har det, tross alt, kommet noe godt ut av denne enorme krisen.

Send innlegg «

Delta med dine meninger om samfunn, næringsliv, politikk og kultur i nord!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken