Dette er langt fra alle, men noen av kommentarene og replikkene som kom i kommentarfeltene da det de siste dagene ble klart for alle at salget av August Mikkelsen til svenske Hammarby blir en realitet.

Når dette skrives, sitter den 22 år gamle gutten fra Gammelgård på fastlandssida i Tromsø på Gardermoen og venter på flyet videre til en medisinsk sjekk i Sverige. Når alt er signert, går veien videre til Marbella og en mulig debut mot amerikanske Seattle Sounders kommende lørdag.

Noen river seg i håret, og det er helt naturlig. Fotball er underholdning og følelser, og når en ung bygutt kommer opp gjennom rekkene og leverer 10/10 i begge kategorier, er det tungt å vinke farvel. TILs markedsavdeling som skal få tilskuertallene opp får nok også et par rynker i panna, og må håpe det dukker opp nye publikumsfavoritter.

Det kommer det til å gjøre, det føler jeg meg trygg på. For meg handler mye her om å stå stødig ved roret og styre skuta i den retningen den er på vei.

Med dagens sportslige ledelse, rekrutteringsstrategi og trenerapparat føler jeg meg trygg på at det vil komme nye spillere opp som utvikler seg godt og blir attraktive – først for publikum, og deretter for andre klubber.

La oss stikke fingeren i jorda og se på hva TIL er. Ja, de har nå solgt spillere for nesten 30 millioner kroner – noe som kan bli en god del mer hvis Kamanzi, Kitolano og Mikkelsen leverer varene. Hvis Mikkelsen blir en umiddelbar suksess i Stockholm og går videre til en enda større klubb i år eller neste år, ligger det også en god videresalgsprosent ventende for TIL.

Likevel snakker vi om en klubb som er omtrent nederst på næringskjeden i eliteserien ut fra budsjett, rammer og fasiliteter, som har gjeninnført risikosporten det er å budsjettere med spillersalg – og som måtte låne betydelige millionbeløp i fjor for å holde hodet over vannet. Mye av pengene har gått rett i sluket, og det er først nå ved Mikkelsen-salget at noe kan brukes til investeringer på spillersiden.

TIL er fortsatt nødt til å drive på samme måte. De må ved hjelp av Lars Petter Kræmer-Andressen, Tore Rismo, Jo Nymo Matland og sitt øvrige speiderapparat grave frem juveler i klubber som Grorud, Skeid og Kjelsås – eller hente gratis spillere som toppklubber som Rosenborg ikke har troen på og foredle dem på beste måte.

Den jobben mener jeg gjøres så godt nå at det med samme drift fremover nesten vil garantere flere store salg i fremtiden, og jeg er ikke alene om å mene det.

Måten TIL får frem spillere og et lag som presterer på legges merke til i hele fotball-Norge. Som podkaster og fotballviter Jørgen Tjærnås skrev på Twitter mandag: «Om jeg var 19-20 år og ikke ble satset på i VIF / Glimt / Molde / RBK, ville jeg bedt agenten min ta en telefon til Alfheim». Denne tanken er det flere i landet som har nå.

«Jo, men en totalpakke på litt over 20 millioner for August er for lavt. Han er jo ung og en av de beste i eliteserien.» Den tanken har også mange.

Jeg er ikke umiddelbart helt uenig. Det kunne nok gått an å få mer penger for Mikkelsen. Kanskje. Men hvis man skal prøve å se fornuften i å takke ja til det:

Det er tross alt TILs tredje største salg noen gang. Bare Rune Lange (ifølge Gunnar Wilhelmsen 43 millioner til Trabzonspor) og Morten Gamst Pedersen (31 millioner til Blackburn) overgår summen Hammarby gir for Mikkelsen. Verken salgene av Kara Mbodj og Tom Høgli til Belgia (10-12 mill.) eller Steinar Nilsen til AC Milan (8,5 mill.) er i nærheten.

TILs posisjon i næringskjeden påvirker dessverre også prisnivået. Sånn er det bare. Det er annerledes når Benfica henter Tengstedt fra Rosenborg eller Chelsea henter Forfana fra Molde. Da kommer fantasisummene på tresifrede millionbeløp.

Det sammenliknes med de 37 millionene som Molde rapporteres å gi for Veton Berisha fra nettopp Hammarby. Da mener jeg heller det er Berisha-summen som er skivebom, og ikke Mikkelsen-summen. Kanskje burde ikke bare Mikkelsen, men også Molde, inn til en medisinsk sjekk.

Det var også Hammarby som var inne med et konkret bud nå. Det ble aldri noen budkrig. Man kunne selvsagt valgt å vente til sommeren – og håpe at en sterk vårsesong og en plass i den norske U21-troppen til EM-sluttspillet ville øke både pris og antall budgivere. Men hva om den vårsesongen bare hadde blitt sånn passe, og konkurransen om å få spille EM-sluttspillet ble for tøff? Det ville vært en gambling, og når man gambler, er det slett ikke uvanlig at man taper.

August Mikkelsen var også selv lysten på å dra til Stockholm nå. Han vil prøve noe nytt, han vil spille for et topplag i Sverige som i snitt trekker over 26.000 tilskuere på hjemmekampene, han vil prøve å delta i kvalifisering til europacup og han vil tjene mer penger. Ingenting av det er vanskelig å forstå.

Så er det sånn at de som scoret 29 av TILs 46 mål i eliteserien i fjor nå er borte. De målene må noen andre sette inn, og da må det vokse frem nye profiler i Vegard Erlien, Hilmir Rafn Mikaelsson, Yaw Paintsil, Runar Norheim, Elias Aarflot og så videre.

Å erstatte så toneangivende spillere som Mikkelsen og Kitolano er aldri lett, men måten TIL ledes sportslig på for tiden gjør det faktisk ganske lett å tro på klisjeen om at ingen er uerstattelige.