Vi i Nord-Norge burde kanskje sitte stille i båten. Vi nyter godt av lave priser på strøm - enn så lenge - selv om miljøer med mye makt så raskt som mulig vil koble landsdelen til et energisystem som har kollapset.

Når den nordlige landsdel plugges til det europeiske nettet, uten at det er bygd ut mer kapasitet, risikerer vi å miste alle dagens fortrinn for å skape nye arbeidsplasser basert på fornybar energi.

Men til tross for at Nord-Norge kan glede seg over lave strømpriser, er det vanskelig å unngå å observere hvordan et flertall på LO sin kongress denne uka driver det som kan bli selvskading i energipolitikken.

Til tross for at Norge neste vinter får enda høyere strømpriser, stemte de utsendte til LOs øverste organ ned alle forslag om å ta politisk kontroll over kraftmarkedet. At det skjer mens Norge tømmer sine egne magasiner og likevel fortsetter å sende strøm ut av landet i kabler, kan på sikt bety en avvikling av mange bedrifter. Det vil ramme norsk industri og varehandel, arbeidsplassene der LO har sine medlemmer.

Nå har LO-kongressen gitt fra seg en mulighet til å være et korrektiv og utøve press for stabile, lavere strømpriser til folk og bedrifter.

I stedet sto LO-kongressen som små barn i en skoleklasse og lot seg snakke til rette av Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide. Det må karakteriseres som et svakhetstegn sett i lys av Arbeiderpartiets nedadgående trend på meningsmålingene.

De store styringspartiene i Europa har mistet sin oppslutning etter brudd på linjen med de tradisjonelle velgergruppene, som søker til mer ytterliggående partier.

Arbeiderpartiets fall her i landet kan bli en del av den samme fortellingen. For partiledelsen virker fjernstyrte og fastlåste i sitt syn på energikrisens årsaker, selv om dagens reguleringer ikke er i stand til å håndtere en dramatisk systemkrise.

En fagbevegelse i Norge som mister kontakten med sitt eget grunnfjell, går trolig en mørk fremtid i møte.

Det er derfor underlig å se et LO som blottlegger seg som på ukens kongress, og nøler med å forsvare interessene til sine medlemmer.

I dag ser faktisk lojaliteten ut til å være større til energibransjen og statlig byråkrati, de som med alle midler forsvarer systemet de selv har skapt, og som har brutt sammen.