I debattinnlegget «Derfor bør politikerne jobbe for idretten» drøfter styreleder i Troms og Finnmark idrettskrets, Geir Knutsen, flere gode momenter knyttet til idretten som verdiskaper og utfordringer for idretten i nord.

Det er lett å si seg enig i hans resonnement om at mangel på idrettsanlegg er en stor utfordring i nord. Senterpartiet støtter alle de fire politiske målene som Knutsen utfordret politikerne på, som full momskompensasjon for idrettslag som bygger anlegg, utvidelse av spillemiddelordningen og idrettens rolle inn i nordområdesatsingen.

Etter lange engasjement innenfor idretten har vi opplevd vi at en like stor utfordring for idretten i nord, er de store reisekostnadene idrettsutøvere fra Nord-Norge har sammenlignet med utøvere i sør. Det finnes dessverre svært mange eksempler på at reisekostnadene har satt en effektiv stopper for mange lovende lag og individuelle utøvere fra landsdelen.

Volleyball hadde en bred utbredelse i distriktene på 80-tallet og landsdelen fostret svært mange gode lag og spillere. Flere ulike lokalmiljø klarte å få fram lag på nasjonalt toppnivå. Bardu IL, som har fostret mange landslagsspillere både på junior og seniornivå, rykket i 1987 opp til øverste divisjon for herrer, men måtte trekke laget av økonomiske årsaker, før de hadde spilt en eneste kamp. Knutsen kjenner selvsagt også svært godt til de store kostnadene Båtsfjord hadde da de herjet både i Norge og i Europa på 90-tallet, og Brøstadbotn hadde kanskje fremdeles vært et topplag hvis vilkårene for å drive idrett på nasjonalt nivå hadde vært mer rettferdig.

Også mange fotballag fra landsdelen som spiller i all-norsk serie sliter med å finansiere reisekostnadene, noe som går utover den øvrige sportslige satsingen. Dette har ført til at mange spillere flytter sørover fordi vilkårene er langt bedre i klubber som ligger nærmere de store markedskreftene og har langt lavere reisekostnader. Dette gir igjen negative ringvirkninger for landsdelen.

Troms har i dag fire landslagsløpere på seniornivå i langrenn, som alle bor i Troms. Men veien dit har vært lang og kostbar opp gjennom junioralderen. De fleste nasjonale arrangementene arrangeres på Østlandet. En norgescuphelg koster ca 20 000,- for en juniorløper fra Troms, som dekker reise, overnatting, smøreopplegg, leiebil og reisekostnader for ledere. Kostnaden for den samme rennhelga ligger på rundt 2000,- for en løper fra Østlandet. Dette fører til at mange fra nord slutter, og vi ser at vår nasjonalidrett nå i all hovedsak har utøvere fra Østlandet, der klubbene både har råd til heltidsansatte trenere og svært gode sportslige opplegg. Senterpartiet vil at det også i fremtiden skal komme utøvere fra Tromsø, Sørreisa, Vadsø og Burfjord, både innenfor topp- og breddeidretten.

Senterpartiet mener at de ulike særforbundene må utvikle modeller for en rettferdig reisefordeling slik at idrett kan drives på mer rettferdige vilkår, uavhengig av hvilken landsdel du bor i. Håndballforbundet praktiserer i dag fordelingsmodell etter en reisefordelingsnøkkel, og vi mener flere idretter må følge etter. Det finnes flere måter særforbundene kan nå en målsetning om en rettferdig reisefordeling. Målrettet markedsarbeid fra særforbundet opp mot nasjonale aktører, som ser verdien av å kunne drive bredde- og toppidrett på like vilkår i hele landet, kan være en mulighet.

Norsk idrett har betydelige inntekter gjennom kulturbudsjettet og Senterpartiet mener at de særidrettsforbundene som evner å lage ordninger for rettferdig reisefordeling bør sikres en større andel av kulturstøtten, både gjennom anleggsmidler og aktivitetsmidler.

Senterpartiet anerkjenner idretten som vår viktigste bidragsyter for en god folkehelse, en betydelig verdiskaper samfunnet og viktig aktør for bolyst i hele Norge.