Gå til sidens hovedinnhold

Lidelsen kan snart være over

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Sammenslåingen av Troms og Finnmark har blitt et lidelsens kapittel som forhåpentligvis snart tar slutt.

Da kan man ha et lite håp om å slippe flere debatter som på fylkestinget torsdag, etter fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo sin politiske redegjørelse.

Sammen med SV og Senterpartiet driver Mo og Arbeiderpartiet en slags type fylkeskommunalt «regjereri» som vi aldri tidligere har sett i Norge. I iveren etter å reversere sammenslåingen har de stoppet alle prosesser både politisk og administrativt.

Fylkesrådet har med andre ord satt seg selv over Stortinget, og opphøyet seg selv til lovgivende forsamling. Det er en tankevekkende mangel på prinsipiell tenkning rundt maktfordeling i Norge. For et representativt demokrati er det en farlig vei å gå ned.

Det er lov å arbeide for å oppheve vedtak Stortinget har gjort. Men normalt gjelder et stortingsvedtak til et nytt er fattet. Slike formaliteter bryr ikke fylkesrådsleder Mo seg om. Det er betenkelig at en profilert representant for Ap nekter å følge opp stortingsvedtaket fra 2017.

Både Kriss Rokkan Iversen (MDG) og John Karlsen (FrP) peker på at det hele nå fremstår som en farse. Kan man ikke i det minste forsøke å være litt framoverlente mens man venter på et nytt vedtak i Stortinget? Nei, for man har ikke en eneste ambisjon utover å tilbakeføre den gamle fylkesgrensen. Kanskje er det denne handlingslammelsen som er noe av årsaken til at Troms og Finnmark ser ut til å bli en taper i kampen om samferdselsmidlene når Nasjonal Transportplan legges frem denne uka.

Behovene til innbyggere settes til side i en forskuttering av regjeringsskifte til høsten. Det er overhodet ingen vilje til å gjøre et realpolitisk arbeid innenfor skole og samferdsel som har betydning for folk her og nå. Klimakrisen er det heller ikke fokus på, slik Rokkan Iversen og MDG påpeker.

Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark har blitt politiske trillinger som også er krampaktig like i retorikken i et fylkesråd som fremstår som en slags politisk sandkasse.

I stedet for samfunnsutvikling har fylkespolitikken blitt en arena for skyldfordeling mellom partier, en kampsone mellom fylkesrådet og regjeringspartiene.

Heldigvis kan elendigheten snart være over. Hva som skjer i motsatt fall, hvis det ikke skulle bli en ny regjering fra og med oktober, ser ikke flertallet på fylkestinget ut til å ha ofret en eneste tanke.

Kommentarer til denne saken