Gå til sidens hovedinnhold

Leveringsplikt til besvær

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Riksrevisjonen har nylig påpekt at store deler av fiskeriforvaltningen ikke fungerer slik den er ment å gjøre etter loven. Et av de mange forhold som ikke fungerer er den såkalte leveringsplikten som også har blitt til tilbudsplikt, og som er svært langt fra å fungere etter hensikten – nemlig at fisken skal leveres i regionen og bidra til flere helårlige arbeidsplasser langs kysten.

Administrerende direktør Tommy Torvanger i Nergård AS støtter ikke at fylkesrådet vedtar å be regjeringen endre forskriften som regulerer leveringsplikten til trålerne Nergård eier og driver på dispensasjon fra deltakerloven. Dispensasjonen er et unntaket fra loven, og er gitt for at trålerråstoff skal foredles i bedrifter i landsdelen og dermed bidra til helårlige arbeidsplasser i vår region. Dette har i liten grad skjedd, dessverre går utviklingen andre veien og trålråstoffet som skulle holde folk i arbeid sendes nå frosset til utlandet, og til andre deler av landet i stadig økende grad. Endringen som foreslås nå, er ment å forplikte trålerne til å levere mer fersk fisk til foredlingsbedriftene. Fersk fisk har lavere pris enn frossen – så forslaget vil medføre lavere pris på noe av fisken som rederiet Nergård leverer til andre en egne bedrifter. Dette liker selvfølgelig ikke Nergård som ønsker å selge all sin fangst til høystbydende og helst frossent råstoff som kan selges på et internasjonalt marked.

Torvanger kommer med en rekke feilaktige påstander som ikke kan stå uimotsagt. Han påstår innledningsvis at fylkesrådets behandling av saken er brudd på prinsippene i forvaltningsloven. Dette er feil da fylkeskommunen har gjort sitt forslag til vedtak, og det saksfremlegget Torvanger selv har lest, offentlig slik at alle kan lese det, i forkant av vedtak i Fylkesrådet. Dette gjør fylkesrådet i alle saker med unntak kun der publisering ikke er lov. At enkelte kommuner har valgt å ikke offentliggjøre sine vedtak eller saksfremlegg i forkant av vedtak i kommunestyre eller formannskap, slik det er vist til i mitt saksfremlegg, er ikke fylkeskommunen eller jeg som fylkesråd ansvarlig for. Det er også av hensyn til den offentlige debatten - i tillegg til forvaltningsloven og offentlighetsloven - at fylkes­kommunen har ventet med å behandle saken til forslaget og rapporten som Nofima har utarbeidet om leveringsplikten, har vært offentliggjort og næringen har fått mulighet til å komme med sine innspill og synspunkter.

Torvanger misforstår videre når han skriver at fylkeskommunen har holdt saken hemmelig. Det notatet han viser til er nettopp bevis på at fylkeskommunen forholder seg til forvaltningsloven og gir offentligheten innsyn i saken før den blir behandlet i fylkesrådets vedtaksmøte. Her kan det også være på sin plass å minne Torvanger om at allerede uka etter at Nofimarapporten og de forslagene som det her er snakk om blei offentliggjort 8. februar, inviterte jeg representanter for fiskerinæringen, både sjø og landsiden, til et møte for å gi sitt syn på saken. Her ble forslagene presentert og drøftet slik at Nergård og andres syn skulle komme frem. At jeg som fylkesråd ikke hadde anledning til å avholde et eget møte med Nergård i forkant slik Torvanger har bedt om, endrer ikke det faktum at Nergård har hatt god mulighet til å fremme sine synspunkter.

Jeg påpekte også i møtet som Torvanger selv deltok på, at saksfremlegget i saken ikke ville inneholde de synspunkter som måtte komme frem i møtet, rett og slett på grunn av saksbehandlingstiden i fylkesrådet. På grunn av den knappe tiden i forhold til fylkesrådets behandlingsrutiner, ble Torvanger og andre derfor oppfordret til å komme med sine innspill skriftlig slik at fylkesrådet kunne gjøre seg kjent med deres holdning og synspunkter før forslaget ble behandlet i rådet. Dette har Torvanger valgt å ikke gjøre og heller skrive i Nord-Norsk debatt. Det er for så vidt helt greit, men det hadde vært en fordel om han forholdt seg mer konstruktivt til fakta i saken.

Norge har lovregulert minstepris på fisk, det tjener Nergård på i det lange løp - spesielt ettersom selskapet både driver rederi og foredlingsbedrifter. Dette er ikke noe nytt selv om Torvanger synes dette er et Sovjet-system. Hensikten med de endringer som foreslås er at mer av råstoffet som fiskes utenfor landsdelen skal foredles på land i regionen i stedet for andre plasser i Norge eller i utlandet. Dette vil selvfølgelig koste noe, men jeg tillater meg å vurdere om at dette bør sees på og utredes nærmere. Kan en slik kostnad kan helt eller delvis oppveies av fordelen av å skape flere arbeidsplasser i Troms og Finnmark, i stedet for på Vestlandet eller i Kina? Det er også verdt å vurdere om dette vil være mer miljøvennlig også.

Saken det er snakk om – fylkesrådssak 41/21 «Forslag til endringer i leveringspliktforskriften» blir behandlet i Fylkesrådet i Troms og Finnmark fylkeskommune førstkommende tirsdag 23.2.21 og alle dokumenter i saken kan leses her.

Dersom Nergård eller andre har synspunkter som ennå ikke er kommet frem, er det fortsatt mulig å sende inn skriftlige innspill som vil bli vedlagt de øvrige dokumentene i saken og tatt med i behandlingen. Videre vil saken gå til nærings og miljøkomiteen og Fylkestinget i mars for å sørge for en bred debatt om fiskeripolitikk.

Avslutningsvis i sitt innlegg nærmest harselerer Torvanger med at det står i saken at forslaget ikke vil få administrative eller økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen. Her kan jeg opplyse at dette er et avsnitt som vi har i alle saker – da det er vår plikt å vurdere dette i alle våre vedtak. Dette gjelder altså vurdering av konsekvenser for fylkeskommunens økonomiske forpliktelser. Når dette er sagt, så håper jeg, dersom Fylkesrådet vedtar den innstillingen jeg har foreslått, at regjeringen begynner med den ryddejobben som Riksrevisjonen og mange andre mener det er behov for. De positive konsekvensene av det vil kunne bli store for kysten og for næringen.

Jeg vil også bruke anledningen til å gratulere Nergård og befolkningen på Senja med ny filetfabrikk som Nergård nå har åpnet i Senjahopen. Det viser at Nergård er opptatt av å styrke foredlingen lokalt og dermed også tilby flere helårsarbeidsplasser i de fiskeriavhengige lokalsamfunnene våre.

Vi har nok det samme målet, selv om vi har ulike meninger om midler for å nå målet.

Kommentarer til denne saken