Gå til sidens hovedinnhold

Lekkasjer er ikke en demokratisk rett

Apropos Dette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torbjørn Bongo spør om vi ønsker takhøyde i Forsvaret. Svaret er selvsagt ja. Og det vet Bongo. Bongo bruker mitt svar til Navarsete i Stortingets spørretime onsdag 2. desember som eksempel på det han mener kan være et tegn på at jeg ikke ønsker takhøyde. Navarsete stilte spørsmål basert på opplysninger Senterpartiet har fått via en lekkasje. Senterpartiet har på korrekt måte bedt om innsyn i de lekkede dokumentene, men det har de ikke fått. Mitt poeng i Stortinget var at her baserer man en politisk debatt på informasjon tilkommet utenfor den vanlige saksbehandlingen.

Grunnen til at innsyn ikke ble gitt, er at det er en del av en intern saksbehandling som ikke engang er nådd sjefsnivået – det er altså ikke ferdig behandlet. Bongo skriver selv i innlegget sitt at han er innforstått med at en del saksbehandling er unntatt offentlighet, og da antar jeg at vi også kan være enige om at slik informasjon som prinsipp ikke skal diskuteres i Stortingets spørretime. Vi har også tidligere drøftet dette prinsippet. Da var det informasjon som inneholdt personalopplysninger som var lekket til Klassekampen. Jeg fant det naturlig at hovedtillitsvalgt i NOF kommenterte saken, men undret meg over at Bongo ikke reagerte på at avisen hadde tilgang til opplysninger som skal unntas offentligheten. Torbjørn Bongo mener vel ikke at slike lekkasjer er med på å løfte takhøyden for debatt?

Alle har rett til å delta i den offentlige debatten, men ingen har rett til å lekke informasjon. Så enkelt er det.

Når jeg ikke vil svare på et spørsmål om innholdet i et lekket dokument, er det av konstitusjonelle grunner: Stortinget kjenner bare statsråden, og statsråden kjenner bare – i dette tilfellet – forsvarssjefen. Det er å undergrave de konstitusjonelle prinsippene om vi godtar regel- og lovbrudd i disse prosessene.

Kommentarer til denne saken