Faglig sett hersker det imidlertid ingen tvil om hvor den psykiske helsetjenesten på UNN bør være. Nærheten til naturen på Tromsøya sin solside gjør valget enkelt. Åsgård er stedet. Det er grundig dokumentert av pasientene selv.

Tidspunktet for å ta denne avgjørelsen er gunstig. Ingvild Kjerkhol holdt sin første sykehustale på UNN i januar, og annonserte en skikkelig satsing på den psykiske helsetjenesten. Vi trenger et taktskifte i psykisk helse, understreket Kjerkhol. Hun ønsker å bidra med kvalitetsreform, opptrappingsplan og penger.

Dette er ikke nytt. Stortingsmeldingen” Åpenhet og helhet” kom i 1997. Budskapet var at mennesker med psykiske lidelser hittil var blitt nedvurdert, stigmatisert, forskjellsbehandlet og diskriminert. Stortingsmeldingen understreket at en holdningsrevolusjon var nødvendig. Aller viktigst er det å gjennomføre tiltak som gjør at pasienter med psykisk sykdom får samme status, og like gode tilbud som pasienter med diagnoser hvor kroppslige symptomer dominerer. Vi skal lytte til det pasientene sier.

Mye er blitt bedre siden 1997, noe medikamentfri avdeling på Åsgård er et glimrende eksempel på. Vi har likevel en lang vei gå før målet om holdningsrevolusjon er nådd. Eksemplene nedenfor viser noe av den virkeligheten som pasienter med psykisk sykdom må forholde seg til. Trusselen om å bli flyttet til Breivika, gjør ikke situasjonen enklere.

Kunnskapsløshet og fordommer er mer vanlig enn mange av oss ønsker å tro

Et godt eksempel på kunnskapsløshet og fordommer finner vi i sangen «Spille for de gale» av Lars Bremnes. Sangen både formidler og forsterker fordommer.

Bremnes skal spille for de gale, der de gale bor. Der gjør han en stor oppdagelse. Personalet går ikke rundt i hvitfrakker lenger, men i alminnelige klær. Enda mer sjokkert blir han når han ser at en gammel kjenning er «En av dem som slit». Bremnes løser den pinlige situasjonen i møtet med sin gamle venn, ved å late som han ikke ser ham. Vennen får muligheten til å snike seg ut av lokalet, slik at han kan få sitte med skammen for seg selv.

Konserten foregår, ifølge Bremnes, «Der de gale bor.» Da er han omtrent 45 år for sent ute. Det er heldigvis veldig lenge siden folk med psykiske lidelser var deportert fra sine hjemsteder og internert på asylene sammen med voktere i hvite frakker. Svært mange ble boende der, og ble betraktet som om de var fanger i et fengsel. Slik er det heldigvis ikke nå. Nesten.

Avisen iTromsø har intervjuet pasienten Tonje. Hun ytrer sin bekymring for et fengselslignende nytt bygg i Breivika. Hvis UNN sin avdeling for psykisk helse flytter til Breivika, kan pasientene se igjennom et vindusgitter til andre siden av gaten, til sine medpasienter, sier Tonje.

Holdningsrevolusjonen har ikke nådd alle offentlige institusjoner.

Følgende tre sitater er hentet fra NAV sin brosjyre, Uføretrygd ved opphold på behandlingsinstitusjon eller i fengsel:

«Blir du innlagt på en statlig behandlingsinstitusjon, får du uføretrygd i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter vil utbetalingen av uføretrygden redusert.»

«Hvis du sitter i fengsel, får du uføretrygd i innsettelsesmåneden og måneden etter. Deretter vil utbetalingen av uføretrygd bli stanset»

«Er du innlagt på somatisk sykehus, blir ikke uføretrygden redusert. Somatiske sykehus tar imot pasienter med kroppslige sykdommer, i motsetning til psykiatriske sykehus».

Igjen er pasienter med psykisk sykdom nesten i fengsel, denne gangen i forhold til vilkår hos NAV. De beholder litt mer av sin uføretrygd enn sine nesten sidestilte som sitter i ordentlige fengsel.

NAV mener at det skal gjøres forskjell på pasientgrupper. Forklaringen NAV gir, er ikke til å ta feil av. Somatiske sykehus tar imot pasienter med kroppslige symptomer. Det gjør ikke psykiatriske sykehus, skriver NAV.

Å hevde at personer med psykisk sykdom ikke har kroppslige symptomer, avslører en kunnskapsløshet som er tragikomisk. Verre er holdningene som avsløres. Pasienter med psykisk diagnose fortjener ikke å få like mye penger fra staten som pasienter på det somatiskesykehuset, selv om de har like store økonomiske forpliktelser. Forskjellen på symptomene gjør diskriminering nødvendig, ifølge NAV.

Får pasienter med psykiske og somatiske diagnoser likeverdig tilbud på sykehus?

Sykepleiere er den yrkesgruppen det er flest av på sykehuset. Ved å sjekke hvilke videreutdanninger sykepleiere tilbys, får vi svar på spørsmålet. Det finnes et utall videreutdanninger som kvalifiserer til å jobbe på UNN Breivika. Akuttmedisinsk sykepleie, nefrologisk sykepleie, kreftsykepleie, operasjon, anestesi, intensivsykepleie, og kardiologisk sykepleie er noen av videreutdanningene som er tilgjengelig for sykepleiere.

Det finnes ingen spesialiseringer for sykepleiere som skal jobbe på Åsgård. Tilbudet de får er Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Utdanningen er en hybrid med studenter fra mange forskjellige profesjoner.

For å illustrere forskjellsbehandlingen kan vi snu dette, og lage en tenkt situasjon, som absolutt ikke eksisterer. Da får vi videreutdanninger i sykepleie ved angstlidelser, sykepleie ved psykoser, sykepleie ved affektive sykdommer, sykepleie for pasienter med akutt psykose, sykepleie ved personlighetsforstyrrelser. Blant annet. I tillegg får vi Tverrfaglig videreutdanning i somatisk helsearbeid. Sykepleierforbundets erklærte helhetssyn rekker ikke fram til utdanningssystemet som de selv har stor innflytelse over. Avstanden mellom liv og lære er stor.

Idealer og realiteter på Avdeling for psykisk helse i 2022

I 1970 ble Yngvar Løchen sin bok ”Idealer og realiteter i et psykiatrisk sykehus” utgitt. Det er ofte stor forskjell på de faglige idealene våre og de praktiske realitetene, mellom det vi tror at vi gjør og det vi egentlig gjør, skrev Løchen. Han ga oss mange eksempler fra Åsgård sykehus.

Ved å høre på pasientene, og la dem bli på Åsgård, vil UNN bryte med tradisjonen, og realisere noen av de faglige idealene. Lavstatus-pasientene blir hørt på, og deres faglige råd blir prioritert! Det er nytt, og helt i tråd med Kjerkhol sitt ønske om et taktskifte.

Men Åsgård, slik sykehuset fremstår i dag, har fremdeles utfordringer. Det er viktig at «Nye Åsgård» så raskt som mulig gjør noe med disse diskriminerende forskjellene mellom faglige idealer og praktiske realiteter:

1. Nye middagsrutiner

På Unn sine to avdelinger, Breivika og Åsgård, har de samme kjøkken og samme meny. For hver uke settes menyen opp på veggen, sånn at pasientene har noe å glede seg til. Det er middag med dessert. På Åsgård får ingen pasienter dessert, heller ikke de som har dårlig matlyst, er undervektige, og ikke de som er normalvektige. Alle skjæres over en kam. Overvektige på Åsgård bestemmes over, som barn som ikke vet sitt eget beste. Det er interessant å tenke på at årsaken til overvekt på Åsgård ofte er medisinene som de får der. Overvekten er påført av sykehuset. Samtidig er det slik at mange pasienter i Breivika, er blitt pasienter pga. overvekt. Overvekten har medført sykdom og innleggelse på sykehus. De får likevel bestemme selv om de skal spise dessert eller ikke. Det får ikke pasienter på Åsgård. Psykiatriens historie er historien om respektløshet overfor voksne mennesker. Historien gjentar seg. Dessverre.

2. Nytt navn

Avdelingen på UNN blir kalt «Psykisk helse- og rusklinikken». Navnet på avdelingen lager en assosiasjon mellom psykisk helse og rus. Blir du spurt av naboen hvor du har vært innlagt, er svaret Avdeling for psykisk helse og rus. Det hjelper ikke at du faktisk er avholdskvinne. Assosiasjonen er der, og det kan nok føre til at du helst ikke vil fortelle naboen hvor du har vært. Du har mange nok fordommer å forholde deg til allerede. Rusproblematikk er verken spesielt eller unikt for mennesker med psykiske utfordringer, men navnet kan gi et slikt inntrykk. Det gir et kraftig signal på at pasientene har selvforskyldte plager i en mye større grad enn pasienter med somatiske diagnoser.

Faktum er at opptil 30% av innleggelser på somatisk avdeling kan være rusrelatert. Men man snakker ikke om slikt på somatiske sykehus. Rus er for skamfullt. Det florerer av myter og forestillinger om rusavhengige som «de andre», personer med egenskaper som forklarer rusbruken, sier forsker Lillian Selseng.

Rus er dessverre et skambelagt tema, men sikkert ikke like farlig å bli assosiert med for pasienter på Åsgård som i Breivika? Førstnevnte pasientkategori tilhører jo befolkningsgruppen «De som sliter», en egen personlighetstype, som tross alt, allerede er stigmatisert. Hva med å kalle avdelingen bare for Psykisk helse? Det er ikke nødvendig å legge til rus spesielt i forbindelse med avdeling for psykisk helse.

https://fontene.no/nyheter/hun-var-jo-bare-en-junkie-eller-han-hadde-ikke-noe-liv-far-etterlatte-hore-6.47.843744.cacbc68400

3. Nye veiskilt

Når du kjører opp Stakkevollvegen, blir du møtt med prangende flotte skilt: «Velkommen til Universitetssykehuset Nord-Norge.» Jeg skulle til Åsgård, fulgte pilene på skiltene, men havnet i Breivika. Etter mye om og men, kjørte jeg over tverrforbindelsen og kom ned til et kjøpesenter. En mann viste meg hvor jeg skulle kjøre derfra. Gjemt bak noen Tromsøpalmer sto det Holtet på et lite skilt. Derfra kunne jeg spørre meg frem blant joggere og folk på rulleski.

Slapp av UNN! Dere behøver ikke å holde Avdeling for psykisk helse hemmelig. Det er ingen skam å ha psykisk sykdom. «Velkommen til Universitetssykehuset Nord-Norge, Avdeling for psykisk helse, Åsgård».