Lars Berg trenger nye lesere

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Forfatteren og skolemannen Lars Berg (1901-1969), fra Buvika på Kvaløya, har i år fått en velfortjent biografi. Den er skrevet av Jan Olav Gatland, tidligere bibliotekar ved UiT. Gatlands biografi er grundig og etterrettelig, men dekker naturlig nok ikke alle sider ved kulturforkjemperen Lars Bergs liv, han som også var nynorskforkjemper og regnes som Hålogalands Teaters far.

I Nordlys 21. november etterlyser Alf Bjørnar Luneborg mer stoff om Lars Bergs noveller i den nye biografien. Han er inne på noe der. Det er vanskelig å skaffe seg oversikt over Bergs novelleforfatterskap. I sønnen Einride Bergs bibliografi fra 2001 er det opplistet rundt 50 noveller. Gatland skriver i biografien at det antageligvis fins minst 50 noveller til, trykt i ulike aviser og tidsskrifter. Disse har han ikke lett opp og han skriver heller ingen ting om novellene. Et utvalg som likevel er tilgjengelig er Båten og mannen og andre noveller, fra 2001, med et fint forord av professor Nils Magne Knutsen ved Universitetet i Tromsø. Andre ved UiT som har jobbet med forfatterskapet er Linda Nesby, Aud Kirsti Pedersen og Ragnhild Engelskjøn. På et kurs om nordnorsk litteratur jeg underviser i hver høst for lærerstudenter (5-10 trinn) er en novelle av Lars Berg alltid med.

Luneborg er misfornøyd med undertittelen på Gatlands biografi: Rikspornograf og kulturforkjempar. Ordet pornograf spiller hen på de to første romanene til Lars Berg, fra 1934 og 1936, som omhandler vanskelig, mannlig seksualitet. Forfatterskapet strekker seg vel ut over denne beskrivelsen? spør Luneborg. Det har han rett i det, og Gatland gir også andre innfallsvinkler til forfatterskapet.

Selv pleier jeg å sammenligne Lars Berg med Hamsun. Mens Hamsun putter inne nordnorske dialektord i sitt riksmål, eller bruker nordnorsk ordstilling i spørsmål, skriver Lars Hansen et dialektnært nynorsk. Det ser vi allerede i debutromanen, der han for dere bruker formen «dokker» og ikke dykk, som ordboksnormalen var. Om Hamsun sier Berg: «Make til språk har ikkje vore skrive i Noreg før! Og her gjeld det korkje spørsmål om bokmål eller nynorsk.»

Det er flere likheter mellom hvordan Berg og Hamsun skildrer kystbefolkningen: båten som daglig transportmiddel, betydningen av fiske, handelsmannens rikdom, ja, handel generelt. En historie som er hamsunsk i tone, finner vi i Du skal svare (1936) fra en sesong Lofotfisket er godt: Handelsmennene i Lofoten får en dag konkurranse av en dame fra byen som kommer med varer og leier seg en stor bu som står mellom de andre krambuene. Bydama er pen og tiltrekkende, "skamvakker", heter det, hun har grammofon på disken og synger selv med. Fiskerne strømmer til og kjøper som i ørske, kjøper tresko og grønnsåpe, selv om det var tobakk de kom for. Det gode fisket vil ingen ende ta: "Folk var elleville. Eit par fiskargutar tendte på sigarettane med tikroner ein gong dei var i byen. Ja, noen sa det var femtikronesetlar!"

Denne handelsrusen kjenner vi igjen fra Hamsuns romaner. Motsatt bonden eller industriarbeideren kan en fisker plutselig gjøre store penger, og dette preger handlemønsteret og folkelynnet. Hos Hamsun kan særlig store sildesteng forandre en personlig økonomi eller et helt samfunn på et øyeblikk. Slike fangsteventyr finner vi også hos Lars Berg. «Dag ut og dag inn kom tidenda. Silda stod tett som i ein hov i alle sund. Det var bare å ause inn. Ute på ei av øyane hadde eit par jenter funne på at dei skulde prøve. Dei gjekk i naustet og fann fram eit par garnlørver som karfolka ikkje syntes dei kunde bruke. Dagen etter kom jentene i land med lasta båt.»

Mennene i bygda ler i utgangspunktet av dem, jentene vil ikke klare å ta annen sild enn den som driver selvdød i land i fjæresteinene, mener de. Men her tar de feil: Etter tre–fire dager har de unge jentene tjent så mye at de kjøper seg nye garn. Med den følge at andre unge kvinner også starter opp med fiske. Silda fører til forandring i samfunnet, ved et slag kan man stige opp til rikdom og anseelse. Fascinasjon for den plutselige overfloden av fisk – og dermed av penger og varer – er felles for Berg og Hamsun.

Lars Berg skildrer fiskeridelen av kystkulturen med større sakkunnskap enn Hamsun. Selve utøvelsen av fisket skriver Hamsun lite om. Men virkningen av fiskeriene på samfunnet kjenner han.

Romanpersonene hos Lars Berg ser seg alltid i en familie- og slektssammenheng. Hos Hamsun er dette annerledes, mange av hans hovedpersoner er fremstilt uten noen familiebånd, vi får ofte ikke vite om foreldre og søsken. De har ingen fortid, de skaper seg selv. Karl Ove Knausgård har kommentert dette slik: "Denne historieløsheten, denne kontekstløsheten, denne familieløsheten, dette at de så til de grader tilhører øyeblikket, og hele tiden likesom starter på nytt, er et av de viktigste trekkene ved Hamsuns karakterer, og jo fullkomment amerikansk". Knausgård sammenligner Hamsun-skikkelsene med landstrykeren i Chaplins filmer.

Lars Berg er langt mer en skildrer av barndom og tidlig ungdom enn det Hamsun er. Hamsuns romanpersoner har noe av vagabonden over seg, en som ankommer ethvert sted som om det var det første, fri for alle bånd til annet enn livet i øyeblikket. I dette kan Hamsun kalles en modernistisk forfatter. Lars Berg er mer i tråd med nyrealismen når han legger vekt på å se enkeltindividet i en familiesituasjon og i forhold til sosial klasse, kirke og lokalsamfunn. Han skriver om sin egen samtid, der han gjerne plasserer enkeltindividet i moralske valgsituasjoner.

Gatlands biografi er et godt bidrag til å forstå Lars Bergs liv og forfatterskap. Men først og fremst trenger Lars Berg nye lesere. Min anbefaling er å begynne med hans tredje roman, Du skal svare, som det er sitert fra her.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken