Statistisk sentralbyrås framskriving av lærerdekningen fram mot 2040 ble publisert 15. mars. En svakhet er at den ikke gir separate analyser for de to typer grunnskolelærerutdanning.

Lærermangelen er størst på lavere trinn, og en framskriving av lærerdekningen for dem som tar lærerutdanning for trinn 1-7 hadde vært stekt ønskelig. Men der er også svakheter ved tallgrunnlaget. Det gledelige er at hvis man ikke legger til grunn SSBs tall for lærermangelen, kan den bli borte.

1. Nye studenter: Hva angår nye studenter på grunnskolelærerutdanningene har man i rapporten valgt å basere seg på tallet for 2021, som oppgis til 2877 (s 37). Dette tallet benyttes for antall nye studenter i alle år fram til 2040, og er dermed svært viktig for beregning av den totale tilveksten.

Tallet er imidlertid høyere enn det som oppgis av Samordna opptak i deres sluttrapport for opptaket i 2021, her er tallet 2659. Og antallet som møtte, sank ytterligere i 2022, til 2416, ifølge sluttrapporten fra opptaket i 2022.

Dette var en nokså dramatisk nedgang: Basert på tallene fra Samordna opptak var frammøtet for begge lærerutdanninger samlet godt over 90 prosent i 2018-20, sank til ca 83 prosent i 2021, og videre til ca 75 prosent i 2022. Hvis dette var en tilfeldig nedgang, f eks som følge av at mange søkere fikk kalde føtter som følge av lærerstreiken som pågikk, er ikke nedgangen så viktig. Men hvis den indikerer en varig nedgang, er den alvorlig:

Differansen mellom SSBs tall 2877 og 2416 som var Samordna opptaks tall for 2022, utgjør 461. Anslaget for brutto tilvekst av lærere over hele perioden fram til 2040 kan dermed være satt for høyt, i størrelsesorden 461 x 17 år = 7837.

2. Fullføring: Ikke alle nye studenter fullfører studiene. Beregningen av fullføringsprosenten (s 27) « … baserer seg på studenter som var nye på den 4-årige grunnskolelærerutdanningen i 2015 og viser andelen som har fullført innen 6 år.» Da, i 2021, hadde 73 prosent fullført.

Dette er et høyere tall enn hva DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) oppgir for samme studentgruppe, 68 prosent, også her etter seks år.

3. Virkning på lærermangelen: Rapportens tall gir dermed en netto tilvekst på 73 prosent av 2877 studenter over 17 år = 35704, eller ca 2100 pr år. Dette sies å gi et læreroverskudd på 10000 i 2040 (s 58). Men fordi SSB opererer med en lærermangel på 12000 årsverk i 2021, konkluderes det slik (s 58): «Overskuddet av grunnskolelærere vil ikke kunne eliminere lærermangelen i grunnskolen …»

Hvis vi i stedet bruker de tallene som er referert fra Samordna opptak og DBH, får vi en tilvekst på 68 prosent av 2416 studenter over 17 år = 27929, eller ca 1650 pr år. Da vil overskuddet reduseres, til drøye 2000, og vil ikke på langt nær kunne eliminere mangelen.

4. Virkning med utgangspunkt i tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI): I beregningen av overskudd tar altså rapporten utgangspunkt i SSBs egne tall for lærermangelen i 2021. I forlengelsen av dette skriver man (s 58): «Anvendes GSI-tall, som er lavere og definerer lærermangel og lærere noe annerledes, viser beregningene at lærermangelen trolig kan elimineres.»

GSI-tallet for mangelen var i skoleåret 2021/22 på 2298 årsverk. Og denne mangelen vil nok kunne dekkes inn, når vi nærmer oss 2040, selv med de lavere tilvekst-tallene fra Samordna opptak og DBH, som ovenfor er fremmet som et alternativ til SSBs tilvekst-tall.

Skilnaden mellom SSBs tall og tallene fra GSI skyldes bl a at SSB ikke regner inn personer som har fått ‘tilvarende utdanning’ godkjent som lærerutdanning, samt ulik måte å regne inn vikarer på (ang vikarer se s 50). I mine skriverier om lærermangelen har jeg alltid benyttet GSI-tall, delvis fordi jeg har lagt til grunn at det ikke vil være mulig å få bukt med lærermangelen hvis de høye tallene fra SSB legges til grunn. Det har jeg nå faktisk fått bekreftet.

5. Jeg er spent på om Utdanningsforbundet i sin informasjon lærerdekningen nå forut for lønnsforhandlingene fortsatt vil ensidig bruke SSBs tall, slik man gjorde i store kampanjer i fjor, eller gjøre kjent at lærermangelen kan bli borte dersom man legger GSI-tallene til grunn.

6. I SSBs rapport gjøres det ikke noe forsøk på å beregne lærerdekningen i ulike deler av landet. Men skal lærermangelen bli borte, er et første viktig steg å få nok lærere. Det er det nå et visst håp om. Og håpet vil bli større dersom man, etter forslag fra et offentlig utvalg, i år eller neste år går bort fra de høye opptakskravene til lærerutdanning. De har i realiteten medført en rasjonering av lærere, som særlig har gått ut over utkantene.

7. Å utdanne flere lærere er bare en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig, betingelse for å sikre lærerdekning i utkantene. Man må også få dem til søke dit. De økonomiske insentiver som finnes for å stimulere lærere til å gjøre det, og som vi har hatt i mange år, ser ikke ut til å være sterke nok – hadde de vært det, hadde vi neppe hatt kommuner med over 20 prosent lærermangel (basert på GSI-tall, ikke SSBs høye tall). Disse insentivene må derfor bli sterkere – jeg har foreslått en lærernorm for utkantene, der lærere ved problemskoler får opp til 50 prosent høyere lønn dersom de blir ved skolene i fem år. (I dette perspektivet er det tragisk at en evaluering av den lærernormen som ble innført, for byer og det sentrale østlandsområdet, viser at den ikke har hatt betydning, verken for elevenes læring eller deres trivsel.)

8. Lærere som blir ved utkantskoler bør også få fortrinnsrett til et par kommuner som de ønsker seg til, etter avtjente fem år ved utkantskoler. Dette vil være særlig aktuelt for søringer, som, når de nærmer seg 30 år, etter de siste utspill fra helseministeren vil bli måtte bli trukket inn i sine foreldres planlegging av alderdommen. Nord-Norge vil i overskuelig framtid være avhengig av import av lærere sørfra. Det vil være lettere å få til dersom søringene vet at deres retur er sikret – hvis de da ønsker å returnere. Noen vil nok se landsdelens fordeler, og ikke adlyde helseministeren.