Dette er kunnskapsminister (!) Guri Melbys forslag til videregående skole når elevene sier de har for mange fag til å kunne innøve kritisk tenkning. Det er like lurt som å fjerne havet for å få plass til å svømme. Tenk om nettopp kunnskapsministeren isteden hadde sagt:

«Da må vi styrke samfunnsfagene, for samfunnet er en ultimat arena for å lære kirtisk tekning. Der finner man fort de mange motsetninger, og ved å vurdere dem selv og i klassens fellesskap, får man en ypperlig treningsarena for opplyst, kritisk tenkning».

I ettertid har Guri Melby lagt seg flat og beklaget en klossete formulering. Men hvor flat er hun egentlig, når omtrent det samme står i hennes stortingsmelding, hvor hun fremmer et nytt «fremtidsfag» for fordypning. Fordypning er bra, men er det bra nok hvis hevdvunne samfunnsfag som historie, religion og geografi står for fall?

Samfunnsfag er ikke bare nyttig, men helt nødvendig for den løpende demokratiske tenkning som vi alle trenger. Det norske demokratiet ble ikke sluttført på Eidsvoll, det må vedlikeholdes kontinuerlig, mot politiske maktsystemer som stadig åler seg fram for å undertrykke nettopp kritisk tenkning. Et klassisk poeng i enhver 17.-mai-tale.

Men, media er jo utpekt til samfunnets vaktbikkjer, trengs da også skolen til det? kan noen spørre. – Nettopp det, ja. Hver dag viser media hvor viktig kritisk tenkning er for mennesker i ethvert godt samfunn. Det minnes vi stadig på av de mange land hvor slik tenkning ikke er tillatt. Hvilket ytterligere viser hvor feil det kan være å kutte disse fag som læringsarena.

Melby vil altså erstatte disse «unyttige fag» som historie, religion og geografi med «et fremtidsfag», sier hun. Dette er ment som et fag for nettopp fordypning for fri og kritisk demokratisk tenkning. Men risikoen er stor for enda en reprise på barnet som kastes ut med badevannet. Ville det ikke være bedre å heller styrke de veletablerte sanfunnsfag med ny sosialpsykologi og sosialpedagogikk?

Muligens har vår minister for kunnskap lagt særlig vekt på intellektuell kritisk tenkning i kunnskapens høyakademiske haller, og mindre på det nåtidsnyttige samtunnsperspektivet for enhver. Men som hennes sjef Erna Solberg sier – den som har trådt feil, bør få en ny sjanse.

Derfor, gode kunnskaps- og integreringsminister! – ingen skam å snu. Uten samfunnskunnskap, fra fortid, nåtid og geografi, vil vi bare snuble oss inn i framtida. Løft heller de etablerte samfunnsfagene opp i tenkningens øverste divisjon hvor de bedre kan høre hjemme. Gjennom fortid og nåtid kan historie og andre samfunnsfag gjøre bedre nytte for framtida enn et brånytt (og historieløst?) «fremtidsfag».