Gå til sidens hovedinnhold

Lær av Hurtigrutens feil

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Giganten i nordnorsk transport-sektor, Torghatten ASA med 12 milliarder i omsetning, ble like før nyttår solgt til det svenske fondet EQT.

Mange i landsdelen er spente på hvordan dette vil påvirke Torghattens virksomhet. Kommer selskapet til trå feil på samme måte som Hurtigruten gjorde når eierskapet forsvant ut av landsdelen?

Det handler om mer enn fly, båter og busser nordlendingene benytter seg av i det daglige. Det handler også om de lange linjer, tilstedeværelse og rekruttering av lederskap i styret og toppledelse. Her har vi sett hvordan Hurtigruten har distansert seg fra sine lokale markeder langs kysten.

Når Hurtigruten sist sommer sto på kaia i Oslo og håndterte deres største krise i Nord-Norge noensinne, så talte symbolikken for seg selv. Det var et sterkt bilde på et selskap som har forlatt Nord-Norge både i tanke og gjerning. Hovedkontoret i Tromsø fremstår som en tom postkasse.

Eierskapet for Hurtigruta har muligens vært en økonomisk suksessfaktor i det som lenge så ut til å være et umettelig luksusmarked, men det viste seg å bli en omdømmemessig katastrofe på kysten da koronaen traff.

Når lederskapet ble satt på prøve, var nærhet fraværende. Dermed kollapset også tilliten på en måte det vil ta år å gjenvinne, om det overhodet er mulig.

Torghatten er i motsetning til Hurtigruten ikke et selskap som tjener penger på et internasjonalt turistmarked. Det er et selskap som sysselsetter 7000 nordlendinger, og har tjent penger på nøysomhet og nærhet til kunder og fylkeskommunene – som er de største kundene.

Nå får vi se hvordan nye eiere i Torghatten forvalter det nordnorske ståstedet, som frem til nå har vært en formidabel suksessfaktor. Spørsmålet er om de viderefører nærhet i lederskapet, og kunnskapen om folk og landsdel, kunder og brukere. Da øker man sjansen til å bevare legitimiteten når det kommer tøffe dager.

Vår oppfordring til Torghattens nye eiere er å ta lærdom av Hurtigrutens feil. Da må man unngå at den kommersielle og samfunnsmessige kunnskapen om landsdelen skylles ut med badevannet. Man må ta på alvor den uvurderlige rollen man spiller i nordnorsk hverdagsliv.

Det kan for eksempel ivaretas gjennom å få ombord nordlendinger som kan tilføre bred erfaring når det gjelder digitalisering, bærekraft, globale perspektiver og ny teknologi. Det skaper identifikasjon og kan også bygge en bro til nordnorsk næringsliv, og være med på styrke nye store satsinger i landsdelen.

Kommentarer til denne saken