Regjeringen styrker forsvar og beredskap med en ekstraordinær bevilgning på 3,5 milliarder kroner. Nå skal de verste forsvarshullene i Nord-Norge tettes.

800 millioner kroner går til økt overvåkningskapasitet. Selv om fregattene og korvettene nå ligger i Bergen, så skal aktiviteten foregå nordpå. Sammen med Kystvakta skal de øke seilingsaktiviteten i nordområdene.

Overvåkningskapasiteten fra lufta skal også styrkes med blant annet økt aktivitet på Evenes og Bardufoss.

I tillegg går 650 millioner kroner direkte til Brigade Nord, Finnmark Landforsvar og Heimevernet.

Ytterligere 350 millioner kroner skal brukes til å raskt øke vår evne til å ta imot allierte styrker i Nord-Norge.

Det er en rask og kraftfull krisepakke som svarer direkte på de utfordringene vi har som Russlands nabo, i lys av dagens sikkerhetssituasjon.

Ekstrabevilgninga er en vitamininnsprøyting til Norges viktigste geografiske område når det gjelder forsvar.

Men det er en satsing som skjer langt på overtid. Det har gjennom flere år vært et stort tverrpolitisk engasjement fra landsdelens politikere for å styrke forsvaret i nord.

Likevel har en hel generasjon i Nord-Norge vokst opp med systematisk nedbygging av blant annet Hæren.

Det er lett å bygge ned, men det er tidkrevende og vanskelig å bygge opp.

Dagens ekstrabevilgning er et skritt i riktig retning for Norges forsvarsevne. Men den må ikke medføre en redusering i prioriteringene på lang sikt.

Regjeringa kommer med en tilleggsmelding om Forsvaret senere i år.

Den må ha fokus på et varig, konsekvent, høyt prioritert og robust forsvar i nord.