75-års markeringen av frigjøringen av Norge etter 2.verdenkrig, har igjen reist debatt om den hele og fulle sannhet om vår nasjonale krigshistorie er fortalt.

I en artikkel publisert i avisene «Fremover» og Nordlys», drister jeg meg til å hevde at krigshandlingene i vår nordlige landsdel ikke har fått den rettmessige plass i et nasjonalt perspektiv. Den offisielle historie synes fortsatt å være preget av historikere knyttet til Universitetet i Oslo og kretsen rundt Hjemmefronten og Hjemmefrontmuseet. Riksmedia synes med hederlige unntak, å være preget av disse «nedfelte sannheter».

Akademias ømme tær

I mitt innlegg drister jeg meg videre til å berøre Det arktiske Universitets (UIT) innsats i denne sammenheng. Man risikerer alltid ved å hevde meninger å tråkke på ømme tær. Det synes som om akademiske tær i så måte er en del ømmere.

I et tilsvar til min artikkel forfattet av historiker og prosjektleder Fredrik Fagertun ved UIT, går han i forsvar for NRK`s program vedrørende 8.mai og frigjøringen. Fredrik Fagertun finner lite å sette fingeren på når det gjelder NRKs programmessige innsats når det gjelder krigshandlingene på Narvikavsnittet. Historikeren synes heller ikke at riksmedias framstilling av situasjonen i Nord Norge under 2. verdenskrig har noen spesiell slagside. At programmet vedrørende frigjøringen stort sett var konsentrert om Oslo og det sentrale Østlandet synes ikke å plage historikeren. Muligens har folk i Nord Troms og Finnmark et noe annet s[OSA1] yn.

Jeg er enig med Fagertun at NRK har laget en solid programserie om Nord Troms og Finnmarks skjebne – endelig. Jeg er videre enig i at også frigjøringen av Narvik er viet plass – endelig. Men fram til omtrent 2015 var fakta omkring de dramatiske krigshandlingene i vår nordlige landsdel en parentes i riksmedia og NRK. Hva skoleelever etter krigen og dagens elever lærer om Nord Norges skjebne under 2.verdenskrig, burde i hvert fall bekymre landsdelens viktigste utdannings- og forskningsinstitusjon.

UiT og krigshistorien i nord

Så til UITs innsats vedrørende krigshistorien i nord. Fagertun skriver uten nevneverdig beskjedenhet: «Uit Norges arktiske universitet har helt siden 2016 stått i ledelsen for to store historieprosjekt som fokuserer på Norge og ikke minst Nord Norge, under okkupasjonen.»

Hallo – 2016 – 71 år etter frigjøringen. Universitetet i Tromsø ble åpnet i 1972. Mitt spørsmål blir da: Hvor mange doktorgrader, hovedoppgaver eller publikasjoner har Uit forestått eller utgitt om krigshandlingene i Nord Norge før 2015? Og i så tilfelle, har disse bidratt til å endre nasjonens «vedtatte» bilde av okkupasjonen? Det er vel dette som avgjør institusjonens satsing og bidrag til historien.

Om kamphandlingene i Narvik og om okkupasjonsårene i Nord Norge har det vært skrevet hundrevis av bøker. Hvem står bak denne produksjonen - Universitetene, høyskoler eller andre offentlige institusjoner? Nei, det er historieinteresserte enkeltpersoner (forfattere, journalister, lærere, offiserer etc.) I så måte er det all grunn til å berømme journalisten Alf R. Jakobsen. Han har med solid kildehenvisning gitt landsdelen den sentrale plass den bør ha i nasjonens okkupasjonshistorie. Mange av de andre bidragsytere skulle ha vært nevnt, men det vil dessverre føre for langt i denne sammenheng.

Jeg er svært spent på hvilke nye kilder UiT har funnet om felttoget i Narvik. Den militære delen av felttoget er grundig dokumentert av ildsjeler uten tilknytning til Akademia.

Jeg ønsker selvfølgelig UiTs satsing velkommen når det gjelder forskning vedrørende krigshandlingene i nord. Men det bør vises en viss ydmykhet til de som til nå har båret fram historien. Jeg tør minne om at et annet offentlig finansiert prosjekt – det såkalte Medaljeprosjektet begikk et skikkelig mageplask. Det fortjener verken Nord-Norge eller etterkommerne av veteranene fra 6.divisjonens innsats under Narvikfelttoget våren 1940. Mitt håp er at Uits prosjekt vil gi landsdelen sin rettmessige plass i den nasjonale krigshistorie.