Fra flere hold er den negative utviklingen i landbruket i nord grundig beskrevet. Nå handler det om å snu utviklingen, det handler om å skape økonomi som gir vind i seilene. Og det handler også om gode og fornuftige tiltak som gir båten riktig retning, og på en måte som gir det vi i landbruket vil ha. Løsningen ligger i politiske veivalg som i større grad innfrir befolkningens ønske om hvilke oppgaver landbruket skal løse. Om man ønsker en ny retning i landbrukspolitikken, kan man vise det gjennom valget til høsten. SV går til valg med en helhetlig og gjennomarbeidet landbrukspolitikk.

Populært sagt kan vi si at landbrukets oppgave er mat, miljø og marked. Nedenfor vil vi peke på endringer som kan bidra til å løse disse oppgavene på en bedre måte.

Mat

Grovfôr (gras) er den altoverskyggende planteproduksjon i nord. Og det at vi har de beste utmarksbeitene i verden, gjør at husdyrproduksjon basert på sau, geit og storfe vil være bærebjelken i matproduksjonen i vår geografi. Denne produksjonen må foregå på en miljømessig god måte med god dyrevelferd og være tilpasset det markedet vi har.

Vi har også gode forhold for planteproduksjon i form av poteter, grønnsaker og bær. Det må være et mål å dekke vårt lokale marked for de grønne produksjonene vi kan dyrke her.

Kraftfôrkrevende produksjoner (gris og høns) må sees på som et supplement til annen produksjon på gården.

For å oppnå dette, er følgende forhold viktige

- grovfôret må være mer attraktivt å bruke fremfor kraftfôr, det betyr styrking av tilskuddene basert på grovfôrareal/grovfôrproduksjon.

- all jord må tas i bruk, det betyr sterkere bruk av strukturvirkemidler til fordel for små enheter, bedre offentlig finansiering av mindre utbygginger, bedre tilrettelegging for bruk med flere produksjoner.

- nydyrking og god agronomi må prioriteres høyt.

- utmarka må tas mer i bruk til beite, mer målretta tiltak må settes inn.

- virkemidlene i all planteproduksjon må ta hensyn til struktur, distrikt og kvalitet.

Miljø

Miljø, klima og bærekraft vil være viktige områder i det fremtidige landbruk i Norge. Landbruket er den største forvalteren av grønne verdier. Skal vi få til et grønt skifte, må landbruket spille en viktig rolle i denne prosessen.

For at vi skal fylle den rollen, er følgende forhold viktige

- det må legges til rette for økt planteproduksjon, fordi all fotosyntese forbruker CO2.

- det må stimuleres til bruk av planteprodukter i stedet for ikke fornybare ressurser, f.eks tre i stedet for stål, lokalproduserte produkter i stedet for importerte varer langveisfra.

- utslippene fra landbruket må reduseres.

- hele landbruksproduksjonen må i større grad følge økologiske prinsipper.

- det må stimuleres til produksjonsmetoder som reduserer bruken av ikke fornybare ressurser, f.eks plast og diesel.

- bærekraftelementer må bli en del av landbruksrådgivingen.

- landbruksproduksjonen må også legge til rette for lagring av karbon i jord og biologiske produkter.

Marked

Det er et markedsrom for mange produkter som er mulig å produsere i nord. Erfaringsmessig (og også i følge økonomisk teori) så gir en bedre økonomi til primærprodusenten, et større vareutbud. Resultatet av det igjen, er at det for noen produkter blir overproduksjon med etterfølgende prisfall, og dermed presset produsentøkonomi.

En annen erfaring er at når produsentøkonomien presses, så er det produksjonen i de perifere områdene som først legges ned. Det har vi mange eksempler på. Overproduksjon gir derfor svært uheldige virkninger, dårlig produsentøkonomi, konsentrasjon av produksjonen og dermed jord og produksjonsmidler ut av drift i perifere områder. Jordbruket i Troms er et eksempel på det.

Så hvordan kan vi øke matproduksjonen og samtidig sikre en god markedstilpasning?

For det første må importerte varer ikke fortrenge salget av norsk vare. I første omgang kan vi stille samme krav til produksjonsform (bruk av medisin, kjemiske plantevernmidler, dyrevelferd, sosial dumping mv) for importerte varer som for norskproduserte varer. Handlingsrommet i det internasjonale regelverket må nyttes fullt ut.

For det andre må vi tenke interne ordninger. Hvis vi ser litt på ordninger utenfor landbruket, så oppdager en at nesten all annen virksomhet basert på naturressurser, har en form reguleringer, konsesjoner el. Det gjelder mineralutvinning, energi (vannkraft, vindkraft, olje/gass, kull), fisk (villfisk og oppdrettsfisk) og i landbruket har vi en kvoteregulert melkeproduksjonen. I tillegg har vi noen næringslivsbaserte avtaleproduksjoner (kylling og grønt).

Så kan vi filosofere litt over hvorfor vi har fått et system med produksjonsrettigheter i naturressursvirksomhetene og ikke i landbruket. Er det markedsmessige årsaker? Miljømessige årsaker? Profittmaksimering? Eller er det et politisk styringsønske?

Det er lite trolig at markedet selv med sine effekter, kan løse de ønsker vi har om bedre produsentøkonomi, bedre selvforsyning av mat og en matproduksjon på en trygg og bærekraftig måte. All erfaring tyder på at hvis vi vil noe med landbruksproduksjonen i denne retningen, så må vi ta i bruk mer politisk styring, eller kanskje aller helst en annen form for politisk styring.

Det er veldig nærliggende å innføre et system med produksjonsrettigheter i de fleste produksjoner. Vi vil si en forutsetning. Hittil har dette vært politisk umusikalsk, og det er også grupper av bønder som ikke vil ha dette.

Nå må vi innse at hvis vi vil noe med matforsyningen vår og hvis vi fortsatt vil ha bønder i hele landet, så må vi tenke i disse baner. Og kanskje spesielt for oss i nord er det viktig med en større sikkerhet for ikke å bli skviset ut ved neste overproduksjonsrunde. Det er ikke noe alternativ at andre i stedet produserer mer ved å utarme jorda, presse dyrene maksimalt eller bruke kjemisk plantevern vi ikke liker å snakke om.

Vi ser for oss et system med produksjonsrettigheter som følger gården. Rettigheten skal ikke være omsettbar, men falle tilbake til staten når den ikke er i bruk. Det kan bygges inn premisser i rettigheten som gir en god og trygg matproduksjon, både i forhold til matsikkerhet, miljø, bærekraft og god dyrevelferd.