Regjeringen har foreslått at det skal innføres skatt på ressursrente i lakseoppdrett, det vil si på ekstraordinære overskudd fra utnytting av samfunnets felles naturressurser som rent vann i fjordene. Høringsnotatet om «Grunnrenteskatt på havbruk» kom i slutten av september. Etter det har vi sett en rekke utspill fra lakseeierne i media om hvor ille det vil gå for kysten, med reduksjon i sysselsetting og investeringer. I de aller siste dagene har det så kommet direkte permitteringsvarsel for flere hundre ansatte i foredlingsdelen av laksenæringen.

For både leg og lærd kan det være vanskelig å forstå hva som er fakta og hva som er utspill mot regjeringen for å unngå, eller redusere ressursrenteskatten.

Et par fakta:

  • For det første, i 2018-2020 hadde selve oppdrettsnæringen totalt et overskudd for lakseproduksjonen på over 16 milliard kroner pr. år. De delene av næringen som produserer smolt som settes ut i merdene kommer i tillegg. Det samme gjør deler av foredlingsindustrien som produserer ferdigprodukter av laks.

  • For det andre, det er selve lakseproduksjonen i våre felleseide fjorder og kystnære strøk som foreslås beskattet ved ressursrente skatten. Produksjon av foredlede produkter som laksefilet og røykt laks får ikke mer skatt.

Ressursrenteskatten som er foreslått vil ta bort fra næringen 3,6 – 3,8 milliard kroner pr. år. Dette foreslås delt med halvparten til kommunesektoren og halvparten til staten. Det er mye penger å betale i skatt, men det er likevel relativt sett vesentlig mindre enn våre to andre store naturressursnæringer, olje/gass og vannkraft, betaler. Og kystkommunene vil få ekstra inntekter via Havbruksfondet.

Les også

Det er vanskeligere å kritisere noen du har spist middag med

Jeg har ennå ikke hørt at noen oppdrettere vil slutte med produksjon av laks, til tross for at det er denne produksjonen som foreslås merbeskattet med ressursrenteskatt. Men lakseeierne truer med oppsigelser og permitteringer i foredlingsbedriftene, selv om disse ikke skal betale mer skatt enn vanlig i næringslivet. Og de får med seg ansatte og ordførere som er redd for nedleggelser og tap av kommunale skatteinntekter.

For meg virker det hele som en del av lakseeiernes lobby-virksomhet for å beholde superinntektene for seg selv.

Det er praktiske og prinsipielle problem med beregning og innkreving av alle skatter, også grunnrenteskatt. Det er derfor vi har Skattedirektorat, skattekontor, regnskapsbyrå, revisorer og skatteadvokater. Men grunnrenteskatt har flere fordeler i forhold til for eksempel skatt på arbeid. Den gir riktige signaler til investor – det som er lønnsomt før skatt skal også være lønnsomt etter skatt.

Det er derfor å håpe at finansminister Vedum, regjeringen og Stortinget holder på prinsippene og står imot lakseeiernes forsøk på å slippe all ressursrenteskatt. Samfunnet fortjener det.