Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mens Putins krig mot Ukraina fortsetter på andre året, millioner av ukrainere er uten strøm, store deler av Europa er i en ekstremt vanskelig energisituasjon og Energikommisjonen nylig har lagt fram rapporten «Mer av alt – raskere», er det krefter i Norge som bruker all sin energi for få redusert den norske strømproduksjonen.
Det handler om de 151 vindturbinene på Fosen. Turbiner som årlig produserer rundt 1.8 milliarder kilowattimer (1,8 TWh). Å få revet disse turbinene, har blitt oppgaven som overskygger alt anna. For vindkraftmotstandere. For Natur og Ungdom. Og for samepolitiske aktivister med kjendisen Ellen Marie Hætta Isaksen i spissen.
At Norge og resten av Europa sårt trenger hver eineste kilowattime som produseres av miljøvennlig vindkraft, affiserer ikke disse rivingstilhengerne. For dem synes riving nærmest å ha blitt et eksistensielt spørsmål.
1,8 TWh er mye kraft. Det er nesten tre ganger så mye som Alta-kraftverket produserer. Det tilsvarer samme kraftmengde som det en Sintef-rapport fra i fjor viste at Troms fylke vil få i kraftunderskudd i 2030. Og det utgjør nesten 60 % av det full elektrifisering av Melkøya vil gi i økt kraftbehov.
1,8 TWh har også en verdi i kroner og øre. Verdien er over 1 milliard kroner. Hvert år. I minst 25 år.
Det er hensynet til reindrifta som ligger til grunn for ropene om å rive vindturbinene. Ei reindrift som i 2021 produserte 3.351 kg kjøtt til en verdi av kr. 275.000.
Det vil ikke være til hinder for reindrifta om de 151 turbinene får lov til å produsere miljøvennlig kraft de neste 25 åra. Det er plass både for den hobbyprega reindrifta og vindkraftproduksjonen.
Dette er utgangspunktet for det utredningsarbeidet som Olje- og energidepartementet har påbegynt i etterkant av Høyesteretts som fra oktober i 2021. Et utredningsarbeid som dessverre reinbeitedistriktet og heiagjengen deres bruker alle midler på å sabotere.
Det påstås til det kjedsommelige at de to vindkraftverkene drives videre til tross for at konsesjonene er kjent ugyldige av Høyesterett. Dette er ikke riktig. Vindkraftverkene har fortsatt gyldige konsesjoner. Det vil de ha inntil konsesjonsvedtaka måtte være omgjort av departementet eller det foreligger en dom om ugyldighet. Det er en misforståelse når mange går rundt og trur at Høyesteretts dom har medført bortfall av konsesjonene.
At Høyesterett i sin dom prejudisielt har lagt til grunn at konsesjonsvedtaka er ugyldige fordi de krenker artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, innebærer heller ikke at det er nødvendig å rive turbinene.
For det første vil avbøtende tiltak kunne gjennomføres i stedet for riving. Og for det andre – om det ikke skulle være avbøtende tiltak som kan gjennomføres, vil riving ikke kunne kreves dersom dette vil være uforholdsmessig.
I ei forholdsmessighetsvurdering vil man da ikke komme utenom å måtte veie mot hverandre verdien av vindkraftproduksjonen så vel økonomisk som i klimasammenheng og de ulemper denne produksjonen måtte ha for reindrifta på Fosen. Utfallet av denne avveininga vil etter mi vurdering være åpenbar: Det er mye viktigere å beholde kraftproduksjonen enn å opprettholde en ytterst marginal kjøttproduksjon på Fosen.