Gå til sidens hovedinnhold

La ugresset leve!

Det er trendy å la ugresset ta over plenen din, Sissel. Tenk! Det er de som har robotklipper som er hagetrendsinker. Så la høymuggel leve og styr unna betongblanderen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Min kollega Sissel Wessel Hansen skrev før helga en morsom kommentar om hagestell. Det er altså, noe hun ikke driver på med. Ikke nok med det, det at hun lar ugresset gro fører til noen negative tanker. Sånt kan vi ikke ha det, kolleger må ta godt vare på hverandre.

Så jeg er her for å lette din hagebyrde, kjære kollega.

Jeg er i motsetning til Sissel, en hagefantast. Jeg har forpliktet meg til ett excelark i livet mitt, og på det fører jeg et nøyaktig regnskap over alle mine stauder.

Vaskerommet mitt er et overfylt såbod fra februar til juni. Etterhvert som det blir dårlig plass der, flytter plantene inn i huset. Ungene mine må stikke snuten ut for å sjekke om været er fint - for vinduene eies av pelargonier, tomatplanter og erteblomstranker.

Jeg er så gærn at jeg raker naboens plen på høsten, for å ha bjørkeløv som jeg kan legge i kompostbingen.

Men vet du hva jeg gjør meget sjeldent? Klipper plenen.

Også i store deler av min hage er det anarki og hjemme-alene-fest, det meste av vekstsesongen. Løvetann og kløver, hundekjeks, og ja høymuggel, får lov til å holde skamløst på med reproduksjonen.

Sissel skriver: “Så langt har min eneste hagesyssel vært misunnelige blikk kastet over til naboens plen. Gresset er faktisk grønnere på den andre siden. Myye grønnere. Min gressmatte er full av ugress og voksende skam.”

Nei, nei, nei Sissel. Det er du som er trendy, og naboen som er helt ute å kjøre.

Og du er en del av trend som er forankret i fine ting: ønsket om mer naturmangfold, bekymring for klimaendringer og håpet om grønnere, mer levende nærmiljø.

Vi kommer til å se mer av denne ville, uhemma og vidunderlige måten å drive med hortikultur på, så legg fra deg den skammen, og betongblanderen du truer med.

Det er nemlig én ting som styrer våre hagevaner. Og det er engelske hagevaner. Det har vært sånn siden 1800-tallet.

Engelske hagevaner har påvirket like mange mennesker i Norge som The Beatles og Liverpool fotballklubb har gjort.

Og i England er det et orakel som alle vender seg til for profetiske hageråd: Royal Horticultural Society (RHS). De siste årene har RHS fokusert utelukkende på bærekraftig hagestell. De jobber for å få ned bruken av kjemiske ugressmidler som vaskes ut og ødelegger lokal flora.

De er en del av en stor bevegelse for utfasing av bruk av torv i hagejord - uttak av torv fra myrområder fører til store klimagassutslipp. I senere tid har RHS til og med fått på plass en kampanje hvor hageeiere skal lære seg å leve med snegler, kryp og parasitter av forskjellige slag.

Nå skal du leve med din hage, ikke kjempe imot den.

Grunnen til denne fokusendringa er at hager nå er frontlinja i en global kamp. Den handler om overbefolkning, forurensning, erosjon, og store miljøforstyrrelser på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

Mange hager er så klart pene, men i en verden der urbane områder sprer seg stadig utover, er de også blitt til viktige grøntområder for lokalt dyreliv. Også i Norge er det delvis tilfelle - mye matjord bygges ned for å få plass til hus og hytter, jordbruket effektiviseres og endrer hvordan våre kulturlandskap ser ut.

Dessverre er en asfaltert parkeringsplass mer verdt enn høymuggel for de fleste. Noe som fører til at også de urbane grøntområdene forsvinner i en vanvittig fart.

Det gjelder her i Tromsø også - fortetting og utnyttelsesgrad på tomtene gjør det lite lønnsomt å sette av plass for hageflekker, for hvor skal bilen stå?

Den nye blokkbebyggelsen har ofte ingen grønne lunger.

En tur blant blokkene på Bjerkaker kan fort hensette deg til tanker om sovjetisk betongfunksjonalisme.

Mangelen på grønne rom kan ha en innvirkning på trivsel i nabolagene, på befolkningens mentale helse, kriminalitetsstatistikker, på fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer.

Og selvsagt har den en enorm innvirkning på naturmangfoldet.

Blant Norges viktigste pollinatorer, humler og bier, er 30 prosent rødlistet. Disse artene lever i kulturmarka, områder som har vært i tilbakegang i lang tid på grunn av omlegging av driften i jordbruket, kan rådgivere i Artsdatabasen fortelle. En liten urørt flekk med ville blomster, altså ugress, i din plen kan faktisk utgjøre en forskjell for noen av dem.

Det beste med hagen din er altså ikke det estetiske.

Det er for øvrig ikke skjønnheten i hagen som får oss hagenerder til å bli mindre deprimerte, mindre stressa og - ja i all ubeskjedenhet - usedvanlig vakre.

Det er at hagen forfaller. Hvert år skal den dø. Og hvert år skal den gjenoppstå. Det at man tar del i sesongenes skifte og naturens orden - og ikke gleden over en feilfri plen - er den antidepressive medisinen i hagestell.

Så la høymuggelet leve, sett deg ned og sleng beina opp på en krakk med din aller beste samvittighet, Sissel. Ikke bare er du supertrendy, men du redder også planeten litt.

Kommentarer til denne saken