Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Naturvernforbundet i Troms ser med stor glede at Balsfjord kommune har satt ned foten og fortsatt ikke vil ha noe oppdrett i fjorden. Et framtidsrettet valg som vi og våre etterkommere vil applaudere. I Karlsøy kommune er det heller ingen direkte hurrarop for ytterligere økning i oppdrettslokaliteter.
Naturvernforbundet i Troms har de seneste årene klaget på et flersifret antall avgjørelser om økning av biomasse i anleggene i Troms, uten å få gehør hos besluttende myndigheter. Trafikklyssystemet har som målsetning at områder som ligger i grønn sone skal ha mulighet til 6% årlig vekst. Resultatet av dette er at over tid vil alle områder havne i gul sone dersom det fortsatt skal produseres i åpne anlegg. Vi skal med andre ord utsette villaks, sjøørret og særlig sjørøye for stadig høyere lusepress som følge av økende antall luseproduserende oppdrettsfisk i våre fjordområder.
I kystsoneplanen for Tromsø er det foreslått hele 12 nye oppdrettslokaliteter. Dersom disse blir vedtatt, vil vi da oppleve at også disse over tid vil få biomasseutvidelse? Svaret er dessverre ja.
Det kan ikke være sånn at vi skal godta at alle våre kystområder skal bli gul sone. Trafikklyssystemet baserer seg også kun på lakselus. Det betyr at andre utslipp fra merdene ikke engang er med i beregningen. Oppdrett slipper ut matrester og kloakk tilsvarende mange ganger Norges befolkning. Dette er Norges største utslipp av fosfor, en ødsel av et grunnstoff som verden går tom for. I tillegg endrer utslippene økosystemet i fjordene hvor villfisken kommer for å gyte og har sin første levetid. Tilbakemeldingene fra fiskerne er at oppdrett fører til svært negativ påvirkning på villfisken.
En fremtidsrettet politikk ville være å stille krav om håndtering av utslipp til næring som vil etablere seg. Kommunen har ikke bare rett til å lage bestemmelser som hindrer utslipp i forbindelse med kystsoneplanen. Dette er også en plikt overalt der slike anlegg vil forverre vannkvaliteten. Dette følger også av vanndirektivet hvor formålet er forbedring av vannmiljøet for gradvis reduksjon, opphør eller utfasing av utslipp. Vi er forpliktet til å tilstrebe utfasing av utslipp, ikke passe på at alt kystvann blir like dårlig.
Hvor mye negativ påvirkning skal vi tillate i våre fjordområder?
Vi må nå kreve av våre politikere at de tar ansvar for en virkelig bærekraftig utvikling av våre kyst og fjordområder slik at vi ikke ender opp med forurensede og fisketomme fjorder.
Vi har enda mulighet til å redde noen fjorder her i nord.
Naturvernforbundet er av den oppfatning at oppdrett må skje i lukkede anlegg og ikke forringe miljøet i de hav- og fjordområdene der virksomheten foregår. Oppdrettsvirksomheten må drives uten forurensning og sykdomsspredning og benytte ressurser som ikke skader naturmangfold og ressurstilgang andre steder. Hvor miljøvennlig lukkede anlegg er, må vurderes ut ifra teknologi og lokalitet.
Politikerne i Tromsø kommune må ta inn over seg at oppdrett av fisk foregår i distriktene. Et oppdrettsanlegg medfører støy, lysforurensning og okkupasjon av sjøareal som lokalbefolkningen benytter til matauk, friluftsliv og naturbasert turisme.
Det sies at ingen trær vokser inn i himmelen, og det kan også slås fast at opprett av fisk i åpne anlegg er et dødelig prosjekt for fjordene våre.
Tromsøs politikere står overfor et verdivalg. Skal naturen ofres på kapitalens alter?