Kystsoneplanen for Tromsøregionen 2023-33 er nå lagt fram til politisk behandling i november. Planen er bemerkelsesverdig fri for vurdering av miljøkonsekvenser, dette til tross fort at svært mange av merknadene fra lokale utviklingslag, fiskerorganisasjoner, natur-, og miljøorganisasjoner m.fl. er skeptiske til å tillate mer forurensing og økte utslipp i sjøen. Planen foreslår 17 nye oppdrettsanlegg, de fleste i åpne anlegg med utslipp som i dag, mao. en legger opp til å øke forurensingen av den nære kysten vår.

Oppdrettsindustrien har betydelige utslipp av organisk avfall, lakselusgift, kopperimpregnering og plast, og de forverrer naturtilstanden ytterligere gjennom øking av lakselusbestanden, sykdom og fiskerømming. De økende utslippene fra oppdrettsanlegg påvirker de sårbare økomiljøene i fjordene våre, og går ut over kystfiskere, natur og friluftsliv, folk som bor langs kysten og turistnæringen. Dette kan vi ikke fortsette med det neste tiåret.

Tromsø kommunestyre vedtok i 2019 at en vekst i oppdrettsnæringen skal ha fokus på næringens klima- og miljøavtrykk, og atvedtaket i Klima-, miljø- og energiplanen om lukkede anlegg er et mål om anlegg uten rømming eller lakselus, og uten utslipp av forurensende stoffer. Det skal legges til grunn den til en hver tid beste miljømessige løsning for å hindre utslipp, lus og rømming. Og viktig: I rullering av kystsoneplanen skal en ha fokus på dialog med relevante aktører for å få til dette.

Tromsø ønsker altsåå være en pionerkommune for en miljøvennlig og utviklingsorientert oppdrettsnæring. Mens kystsoneplanen setter en strek over miljøperspektivet.Det er en kjent sak at de nasjonale reguleringene av oppdrettsnæringen ikke i tilstrekkelig grad tar vare på naturen, men er mer tilpasset et ønske om vekst uten for strenge miljøkrav. Tilstanden lenger sør i landet er dårlig, nå er det altså Nord-Norge som står for tur for økt vekst med tilsvarende økt forurensing.

Løsningen er å stille krav til at alle nye anlegg skal være utslippsfrie – dvs. en form for lukkede anlegg. Plan og bygningsloven åpner for å stille slike miljøkrav. Kystsoneplanen legger i stedet opp til økende forurensinger de neste ti årene. Det er også merkelig at det nå foreslås å fjerne krav om reguleringsplan for hvert anlegg, noe som jo ville bidra til å styrke muligheter og dialog for miljøvennlige anlegg, slik kommunestyret har vedtatt. Det er åpenbart at utslippsfrie lukkede anlegg er framtida, og vil også på sikt lønne seg også for oppdrettsnæringa som i dag har store problemer og utgifter, særlig knyttet til lakselus.

Vi må ta vare på havet, fjordene og kysten vår! Vi kan ikke fortsette å forurense slik vi gjør i dag. De folkevalgte i kommunestyrene våre må nå gå i bresjen for miljøet og kysten vår, og ta opp igjen hansken fra Klima-, miljø- og energiplanen; dvs. bruke Plan-og bygningsloven for å stille miljøkrav om utslippsfrie anlegg - til beste for naturen, folk langs kysten og på sikt også for oppdrettsnæringa sjøl.