Gå til sidens hovedinnhold

Kystkartlegging på stø kurs

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I tre områder langs norskekysten kartlegger vi sjøbunnen helt inn til fjæresteinene. Med god erfaring fra kartlegging i kystområdene ved Stavanger og Ålesund i 2020, starter vi nå arbeidet i farvannene ved Kvænangen og Skjervøy i Troms og Finnmark fylke. Vi skal bidra til å styrke marine og maritime næringer.

Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI) har nå gått sammen om prosjektet «Marine grunnkart i kystsonen». Når regjeringen i vår legger fram en strategi for næringsutvikling langs kysten, er vi allerede i gang i samarbeid med kystkommuner og fylkeskommuner. Nå får vi også en nord-norsk oppstart på et stort nasjonalt samarbeid for å samle inn, og dele kunnskap og data, om den verden som ligger under vannflaten.

Stikkord for regjeringens nye kyststrategi er blant annet utvikling av næringer og verdikjeder, økt kompetanse, bærekraftig samfunns- og arealplanlegging, og styrket infrastruktur. For å utvikle kysten på best mulig måte er vi avhengig av grunnleggende kunnskap om havbunnen.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) påpekte nylig, i forbindelse med kartlegging av en rekke norske havner, at det «(…) må være et mål at vi har god informasjon om hele kystlinjen vår (…) Vi vet fortsatt egentlig overraskende lite om hvordan havbunnen vår ser ut langs norskekysten, selv om det har vært gjort mye kartlegging de siste årene».

Nikolai Astrup har helt rett. Resultatet fra vårt samarbeid blir kunnskap som gir økt samfunnsnytte, bedre arealplanlegging, og ikke minst legger det grunnlaget for at de verdifulle kystområdene våre blir brukt til næringsutvikling på en mer bærekraftig måte. Betydningen av marine grunnkart i kystsonen fremgår også i den ferske stortingsmeldingen Data som ressurs. Datadreven økonomi og innovasjon - Meld. St. 22. (2020-2021), som regjeringen la frem 26. mars.

Sjøkartlegging stevner fram også internasjonalt. Statsminister Erna Solberg leder de 14 landene i Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, det såkalte Havpanelet. Landene, inkludert Norge, forplikter seg til en planmessig og bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav- og kystområder innen 2025. Det betyr at nær 40 prosent av verdens kystlinjer skal være underlagt helhetlige forvaltningsplaner innen fem år. Panelet oppfordrer samtidig alle andre kyststater til å sikre det samme innen 2030.

Samtidig skal FNs havforskningstiår 2021-2030 bidra til å oppnå verdenssamfunnets bærekraftmål. Satsingen skal gi et globalt løft for å heve kunnskapen om havet og sørge for at samfunnet kan ta kunnskapen i bruk. Vårt arbeid med å framskaffe marine grunnkart i kystsonen i Norge, er en del av dette bildet.

Hvilke resultater er det så vi forventer kommer ut av vår kartlegging?

Naturkart som viser det biologiske mangfoldet i det marine undervannslandskapet. Slik slipper vi for eksempel at dumping av steinmasser ødelegger undersjøisk sårbar natur. Naturkart skal sikre bærekraftig bruk og utvikling av kystsonen, uten å forringe havets økosystemer, som kystnasjonen vår er avhengig av. Med ny, oppdatert kunnskap kan for eksempel akvakulturanlegg plasseres utenfor sårbare svamphager. Her kan vi også unngå forurensende utslipp ved at anleggene blir planlagt unna bunnfellingsområder med dårlig vanngjennomstrømming.

Prosjektet leverer også kart over bunntypens stabilitet og motstandsstyrke ved graving for legging av rør og kabler, over ankringsforhold for fartøy og anlegg, og over forurensning av tungmetaller og organiske miljøgifter.

Detaljerte kart over havbunnen med dybder og bunntyper, som slam, sand, grus, blokk og fjell, gir også anledning for studier av for eksempel skjellsand for mulig utvinning.

Kystfiskere har allerede gjort seg gode erfaringer med de nye, detaljerte sjøbunnskartene der de foreligger. Fangsten er blitt større, drivstofforbruket mindre, og skader på utstyr og natur - som for eksempel korallrev - er redusert.

Flere fartøyer deltar i denne omfattende data- og prøveinnsamlingen; forskningsfartøyene Seisma fra NGU, Kristine Bonnevie og Fangst fra HI og Kartverkets Hydrograf. Forskerne bruker multistråleekkolodd, sedimentekkolodd, sedimentprøvetakere, droner, videorigg og en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). I samarbeid med private selskaper tester vi også ut nye og effektive metoder for å kartlegge grunne områder opp mot land.

Pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» handler om kartlegging, men vel så mye om at data skal være tilgjengelig for alle, til ethvert formål. Det handler om innsamling, forvalting og distribusjon av data. Prosjektet er et spleiselag mellom regjeringen, fylkeskommuner, kommuner, våre tre institusjoner og andre fagmiljø. Kartleggingen bidrar til styrking av de blå næringene, og til utvikling av norske kystsamfunn. Vi arbeider nå i tre utvalgte områder, men pilotprosjektet skal allerede i høst levere et satsningsforslag for et nasjonalt program.

Bunnkartlegging er selve grunnlaget for den ambisiøse veksten regjeringen legger opp for marine næringer, men også grunnlaget for at det blir en bærekraftig næringsutvikling.

Kommentarer til denne saken