Gå til sidens hovedinnhold

Kystflåten er klimavinneren - trålerflåten taper terreng

Fiskebåtrederne varsler et moderne «Trollfjordslag», skriver Bente Aasjord i Steigen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Bruk eit kvarter på å søke om støtte (…) Så enkel er den nye støtteordninga til batteri i fartøy», skrev miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) nylig i flere aviser langs kysten.…Fiskerinæringa skal bli klimavennlig, ved 50% kutt i utslipp fram til 2030. Rotevatn framstår som om store deler av dagens fiskeflåte kan elektrifiseres. Det vil ikke skje. En langt mer åpenbar faktor for fiskerinæringens klimatilpasning, er store forskjeller på klimautslipp innad i fiskerinæringen. Der ligger kystflåten i front, mens trålerflåten taper terreng.

Norge er verdens niende største fiskerinasjon i volum, uten oppdrett. Fiskeflåten – med aller størst andel i nord – utgjør over 5000 fartøy som skaper aktivitet, bosetting på kysten og høye eksportinntekter til landet. Fordi fisken er evigvarende, er denne næringen langt viktigere enn det lille tidsvinduet Norge er en oljenasjon. Klimapolitikk for fiskerinæringen er også fiskeripolitikk. Noen burde forklart Rotevatn at elektrifisering av dagens fiskeflåte «kan bli krevende», slik en Sintefrapport i 2020 formulerte det. Trålerflåtens utfordring er at de som regel er ukevis langt til havs, og kan derfor ikke lade. For dagens store og små fiskefartøy er elektrifiseringen også problematisk fordi el-teknologien krever mer plass og endrer båtenes stabilitet. Med andre ord: Elektrifiseringen av fiskeflåten vil i store trekk skje nå gamle fartøy skiftes ut.

I februar 2020 kritiserte jeg i en kronikk på Nordnorsk debatt Miljødirektoratets Klimakur for fiskerinæringen i Norge; dette fordi kuren verken tok hensyn til fiskerilovgivningen eller utslippsforskjeller til flåten. Jeg viste også til en rapport fra SINTEF Ocean som viser at trålerflåten har 3-4 ganger større drivstofforbruk pr fisket tonn torsk enn kystflåten som fisker med passive redskaper - i all hovedsak fartøy under 15m.

Høsten 2020 viste Riksrevisjonen at flere fiskeripolitiske stortingsvedtak har utfordret fiskerilovgivningen, inkludert premisset om at fiskeriene skal komme kystsamfunnene til gode, gjennom en differensiert flåtestruktur. Riksrevisjonen viste bl.a. at endringen av størrelsesgrensen på kystfartøy i 2008, som før var definert ved lengdebegrensning på 28 meter, ble skiftet ut med en begrensning i lasteromsvolum: «Høringsnotatet inneholdt ikke noen analyse av mulige konsekvenser (….). Resultatet ble at havgående fartøy på opptil 60 meter ble en del av kystflåten». Altså gjorde havfiskeflåten et stort jafs i kvoten fra flåten under 28 meter. Riksrevisjonens kritikk var på flere punkter i samsvar med det mange på kysten i årevis har påpekt: At fiskerettighetene var flyttet fra liten til stor og fra nord til sør. De fiskeriavhengige samfunnene ble taperne i kvotemarkedet. Hittil har verken Stortinget eller regjeringen tatt grep for å rette opp sviktene Riksrevisjonen viste.

Regjeringens Klimakur omfatter en tydelig økning i Co2-avigiften for fiskeflåten fram til 2030. Samtidig vil den såkalte kompensasjonsordningen der fiskeflåten får refundert Co2- avgiften, bli utfaset. Disse tiltakene innebærer at den som forurenser mest må betale mest. Panikken i havfiskeflåtens organisasjon «Fiskebåt» stiger: 5. mars skriver adm. dir. Audun Maråk på organisasjonens nettside at «Klimaplanen kan rasere villfisknæringen». Han begrunner det bl.a. ved å vise at Co2-avgiften vil redusere driftsmarginen på 42,5% og at drivstoffutgiftene vil stige med 59,3% som andel av driftsutgifter. Det tallene reflekterer, er hvor mye trålerflåten forurenser, og ikke minst hvor mye staten har sponset den minst klimavennlige flåten. I omtalen av «villfiskenæringen» utelater Maråk hele fiskeflåten under 21 m, altså de aller fleste fiskefartøyene i Norge. For denne flåtegruppen vil klimatiltakene ramme langt mindre, fordi drivstofforbruket i kystflåten bare er en brøkdel av trålerflåtens, dette fordi de fisker kystnært og med passive redskaper. Med andre ord: Klimaomstillingen gjør kystflåten enda mer relevant og mer lønnsom enn trålerflåten: Klimaskiftet gir kystflåten komparative fortrinn. «Fiskebåt» og Maråk har for lengst uttalt behov for endring i fiskeripolitikken, og har foreslått at trålere må få ligge inne i fjordene å fiske. Han varsler med andre ord et moderne «Trollfjordslag». Dette kan bli spennende.

Artikkelen er opprinnelig publisert i Klassekampen 9.mars.

Kommentarer til denne saken