Gå til sidens hovedinnhold

Kysten – Forsvarets myke buk? Del 2

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en kommentar undertegnede publiserte i juni 2020 på Nordnorsk Debatt i Nordlys, prøvde jeg å problematisere situasjonen i Sjøforsvaret. Tittelen på kommentaren var «Kysten – Forsvarets myke buk?». Der skrev jeg bl.a. følgende:

«Statsviter Åse Gilje Østensen forsker på skjæringspunktet mellom det sivile og det militære, og på ulike sivile aktører som trusler og ressurser for Forsvaret. I en meget interessant artikkel fra Gilje Østensens hånd som er publisert på nettstedet stratagem.no, konstaterer hun følgende: «Marinen forblir liten i overskuelig framtid og Norge vil fortsatt være dårlig rustet til å møte fiendtlige aktører i vår kystsone». Hun skriver at artikkelen «belyser hvordan denne sårbarheten kan utnyttes av Russland gjennom maritime private militære selskap, gjerne i samband med russiske sjøfolk som allerede befinner seg i Norge. Siden 2013 har russerne i økende grad eksperimentert med bruken av såkalte private militære selskap (PMS).»

24. mars i år publiserte Nordlys en svært interessant reportasje med tittelen «Russernes nye våpen i nord», skrevet av journalist Ola Solvang. Reportasjen handler om det faktum at den russiske Nordflåten de siste par årene fått flere nye, store landgangsskip. Disse skipene kan egenhendig flytte en hel brigade. «Ett døgn etter at de letter anker i Murmansk-fjorden kan disse nye skipene slå til hvor som helst langs kysten. (-) Landgangsskipene kan laste opp store militære styrker og landsette dem hvor som helst. (-) Disse nye landingsskipene har stor lastekapasitet, og kan flytte en mekanisert marineinfanteribataljon med 13 stridsvogner eller 40 pansrede kampkjøretøyer i ett løft. (-) De er ikke avhengig av havneanlegg for å losse, og sette styrkene i land. (-) De nye skipene til Nordflåten utfordrer hele konseptet for norsk forsvarsplanlegging».

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen i Bergen kommenterer reportasjen slik: «Den økte amfibiekapasiteten til Nordflåten bekymrer oss. Den kommer i tillegg til en kraftig økt russisk interesse for Norskekysten de siste årene. Kysten vår fremstår som et sannsynlig innsatsområde.» (-) «Vi har også fulgt med på øvelser der landgangsskipene blir benyttet til å transportere og utplassere missilbatterier montert på hjulkjøretøyer. (-) Oppbyggingen av omfattende amfibiekapasitet representerer åpenbart en endring som har betydning for det norske Forsvaret», sier Ulriksen.

Tidligere forsvarssjef general Sverre Diesen tror Ulriksens analyse er riktig. Han mener «det er helt nødvendig å gjøre store endringer i forsvarskonseptet for Nord-Norge». Dette har da også vært en av kjepphestene til den svært debattglade og skriveføre generalen. Reportasjen i Nordlys beskriver et mulig scenario der en russisk styrke planlegger å gå i land på norskekysten og kan velge mellom flere hundre innsatspunkter. «Vi har ikke ressurser til å stå på alle tenkelige steder de vil kunne benytte. (-) Prøver vi å forsvare hvert eneste tenkelige angrepsmål innenfor dette enorme området, med våre egne fåtallige styrker, ender vi opp med å forsvare ingenting», sier Diesen. Han mener at norske hærstyrker er uegnet for å møte en slik trussel: «Etter mitt skjønn er dagens hærstruktur i Nord-Norge og planene for bruken av den fullstendig urealistiske». Det er ikke overraskende at Diesen sier dette. Han har lenge hevdet at vi ikke har noen realistisk plan for å forsvare Nord-Norge.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har lest Nordlys-reportasjen. Han er ikke enig med Diesen og tror ikke på scenarioet Ulriksen trekker opp. «Slike amfibieoperasjoner er svært risikofylte. Skipene er sårbare for mottiltak, angrep fra fly, skip og ubåter. Jeg tviler på at russerne vil risikere dette. Ulriksen antyder at de kan seile helt ned til Lofoten. Det vil være svært dristig og innebære høy risiko», sier Kristoffersen. På spørsmål fra Nordlys-journalist Solvang om hvorfor russerne satser så tungt på amfibiekapasitet hvis de ikke er beregnet på norskekysten, svarer forsvarssjefen: «Jeg skulle gjerne snakket med sjef Nordflåten om hvorfor han satser på amfibieskip». Det må sies å være et nokså unnvikende svar. Men Kristoffersen føyer til at dette kan ha noe med å bygge infrastruktur for driften av den nordlige sjøruten. Ja vel, forsvarssjef. Men med landgangsskip?

Den innpåslitne journalisten spør så: Betyr dette at oppbyggingen av russisk amfibiekapasitet ikke har noen betydning for norsk forsvarsplanlegging? Forsvarssjefen svarer: «Denne kapasiteten, isolert sett, innebærer ikke et behov for å gjøre store endringer. Å kunne møte en slik trussel er ivaretatt i det norske forsvarskonseptet». Ja vel, forsvarssjef. Men nøkkelordene i svaret ditt er «isolert sett». Så hvem har sagt at et amfibieangrep vil skje isolert? Hva hvis det samtidig har oppstått stor uro i Øst-Finnmark, blant annet er GPS-nettet nede, det trues med droneangrep mot Globus-radaren i Vardø, og det meldes om offensiv russisk aktivitet mot Bjørnøya og Svalbard? Alt dette med mer samtidig.

Er den kronglete fastlandskysten i nord da fortsatt like lett å forsvare og like usårlig?

Kommentarer til denne saken