Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bare én promille av oppdrettsanleggene i Finnmark er eid av finnmarkinger. Utbyttet av dette er deretter. Da er det adskillig bedre for de utenlandske og sørnorske investorene. De kan ta ut flere milliarder kroner.
Lakseanleggene ligger i eller rett i nærheten av gyte plassene til torsk og annen viktige fiskeslag.
Det planlegges stadig flere oppdrettsanlegg og nå kommer havvindmøllene i tillegg. Vindmøllene og oppdrettsanleggene vil neppe bli installert ute til havs. Der er det værhardt og svært dypt. Først og fremst av økonomiske grunner må anleggene ligge grunt og i smult farvann.
Felles for begge satsingene er at de ikke er beregnet for finnmarkingenes pengebøker. Ei heller for kommune, fylke eller stat (?), men derimot for børser i inn- og utland.
Vind- og oppdrettsanleggene vil båndlegge fiskeplasser og ødelegge de produktive gytefeltene inne i fjordene. Vårt fiskeri er et fiske i gytetiden, i gyteområdene og når fisken står tett. Derfor er kyst- og fjord fiskeri et sesongfiske.
Fjordene legges ut til langvarig og prioritert bruk for utenlandske og sørnorske investorer og går foran fiskernes behov. Kystsoneplanene gir anvisning om hvor oppdrett og vindmøller kan legges. Planene er et sterkt juridisk dokument for investorenes interesser.
Kystsoneplanene angir IKKE hva som skal være fiskernes fangstfelt i fremtiden. Selv om fiskerne fra gammelt av har hatt førsteretten er denne nå satt til side for annen bruk og fortjeneste.
På Laksefjordvidda er det planlagt en vindmøllepark til 7,5 milliarder kroner. Den skal være hundre prosent utenlandsk eid med konsesjon til langt inn i fremtiden. Beite- og trekk området til rein må vike. Reindriftsaktiviteten som er etablert i området må kjøpes ut. Den er mindre verdt, må vite, når storsamfunnets interesser skal ivaretas.
Frem til våre dager har det vært kommunene som har eid kraftanleggene i Finnmark. Varanger Kraft har investert i vindmøller i Berlevåg kommune. Det kostet 600 millioner kroner. Det ble i overkant en for tung investering. Nå er nesten halvparten av anlegget solgt til utenlandske eiere.
Skal det finske børsnoterte selskapet gis konsesjon for vindmøllene på Laksefjordvidda, så må de samiske næringsinteressene vike. Med dette blir beiteareal i Finnmark tilrettelagt for fortjeneste på børsen.
Alt av oppdrett og vindparker, som nå planlegges, er investeringer som legges til rette for fremmede og utenlandske interesser og fortjeneste. Det krever store arealer både inne på fjordene og på fjellene i Finnmark. Kyst-, fjordfiskerne og reindriftsutøverne må vike. Det er ikke rettferdig!